Kan du se meg i musikkvideoen?

Det har vært noen spennende og hektiske dager med boklansering, signeringer, låtslipp og julemarkeder. Jeg setter så utrolig stor pris på alle rundt meg som heier og støtter meg i mine heller ambisiøse prosjekter:) Og jeg kan ikke få takket Ann-Karin Jørung nok for den fantastiske jobben hun har gjort med låta “Rampenissen Jomar” og promotering av både låta og boka. Og min niese, Emilie på åtte år, som har stilt opp og sunget på julemarked og boklansering. Nå har vi også laget en musikkvideo. Flinke Frode Vestgarden står bak kameraet og har gjort en strålende jobb. Det har også de små skuespillerne, Emma, Ulrik, Emilie, Julie og Kristian, gjort. Mine tvillinger og deres søskenbarn. Hvis du ser nøye etter får du kanskje et glimt av forfatteren også. Haha! Tusen takk til mamma som har sydd og strikket klær til nissene og ungene ifbm. musikkvideoen. Og Laila Dalen for dukkene.

Se hele musikkvideoen her: https://youtu.be/K1Ey5_wyets

Låta kan lastes ned på de fleste digitale plattformer, som iTunes og Spotify. Så gøy å høre at låta blir spilt på radiostasjoner i det ganske land:)

Hvis du ønsker å kjøpe boka er den tilgjengelig her:

http://www.anettemoe.no/

 

HØR MEG PÅ RADIO

Det skjer så mye for tiden at jeg ikke har tid til å ta alt innover meg. Positive ting, altså. Jeg er helt overveldet av responsen jeg har fått til nå på barneboka “Klokka som forsvant – en bokserie om rampenissene”. Dette er noen av tilbakemeldingene så langt: spennende og fantasifull, julemagi for både barn og voksne, gode holdninger og verdier i forhold til det å bli sett og tørre å be om hjelp. Tusen takk til alle som har bidratt og heiet på meg. Og en spesiell stor takk til den dyktige illustratøren, Liv-Sissel Kvarstein Åsen. Jeg er så utrolig takknemlig for alle menneskene i livet mitt som støtter meg i å følge drømmene mine.

Og tenk, i morgen slippes singelen om “Rampenissen Jomar” sunget av min flinke niese, Emilie Moe Hakvåg, på 8 år. Denne låta hadde nok aldri sett dagens lys uten kyndig hjelp fra Ann-Karin Jørung i Taareproduksjon. Tusen takk!

Jeg beklager hvis noen er lei av promoteringen min i sosiale kanaler, men om jeg skal ha en sjansen til å gjøre boka kjent, må jeg bruke de kanalene vi har til rådighet. Jeg har ikke noe kjent navn, og “drukner” derfor fort i mengden av gode bøker.

Hvis dere tuner inn på NRK P1 Sørlandet i morgen tidlig 8.30 kan dere høre meg snakke om boka og låta. Og lørdag 25. november kl 14 blir det boklansering på Hjerterom kaffe og te i Vennesla. Da blir det sang og høytlesing. Velkommen skal du være!

Boka kan kjøpes her:

http://anettemoe.no/

 

GLEM JULESTRESSET – VINN PAKKEKALENDER!

Nå har du sjansen til å gjøre jobben med pakkekalender i en fei. I samarbeid med den fine nettbutikken https://www.litengave.no er jeg så heldig å få gi bort en julekalender tilpasset kjønn og alder. Verdi opptil kr 650.

Fine, små gaver som fokuserer på lek og aktivitet. Et lite tips er å i tillegg legge en lapp i noen av pakkene der det står en aktivitet som hele familien kan gjøre sammen, f.eks. en aketur, spille brettspill og se en film sammen.
Det følger med poser til å legge gavene i og klistremerker med tall. Enklere blir det ikke!

Delta på min konto på Instagram: https://www.instagram.com/author_anette_moe/

Foto: @vestgardenfoto

Sponset innlegg

 

Skuespiller for en dag

En innholdsrik dag er over. Det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har hatt tid til å fordøye alt. Barneboka mi Klokka som forsvant – en bokserie om rampenisser er endelig i trykken. Trykkeriet jeg opprinnelig hadde en avtale med, klarte plutselig ikke å levere på tiden og jeg stolte ikke på at jeg ville rekke å få juleboka før ETTER jul. Elendig kundeservice. Derfor kastet jeg meg rundt for å finne et nytt trykkeri i siste liten. Zoom Grafisk i Drammen ble redningen. Kan virkelig anbefale dem videre! http://zum.no

Jeg har også skrevet en sang om rampenissene som min flinke niese, Emilie, på 8 år har spilt inn i studio hos Taareproduksjon. Ann-Karin Jørung har også laget melodi og komponert sangen. I dag var det tid for å spille inn en musikkvideo sammen med dyktige Frode Vestgarden (Vestgarden Foto). Han er ledig for rimelige foto- og videooppdrag. Kanonflink!

Alle i familien har bidratt på hver sin måte, og spesielt mamma har stått på. Hun satt blant annet oppe til klokka fire natta før innspillingen for å sy ferdig pysjamaser til jentene. Hovedpersonene i boka mi er nemlig et tvillingpar, gutt og jente, og de har på seg noen søte pysjamaser. Når det ikke var mulig å oppdrive slike pysjer i butikkene, kastet mamma seg rundt og sydde selv like godt. Alt den dama kan! Søstrene mine hjalp med å pynte til jul i oktober, og nieser, nevøer og mine egne barn var flinke skuespillere: Julie, Kristian, Emilie, Emma og Ulrik. De største nevøene, Sander og Mathias, lagde sin egen film – Stay tuned!

De søte dukkene er laget av Laila Dalen

Jeg gleder meg masse til å vise dere det ferdige resultatet i november en gang! Kan ikke få takket alle nok for den innsatsen dere har lagt ned i det nyeste (heller ambisiøse) prosjektet mitt. Dere har troa på meg og det betyr alt!

Boka kan fortsatt forhåndsbestilles til 10% rabatt. Fullpris er 249 kr. Send meg ei melding om du er interessert. En liten andel av inntektene går til Stine Sofies Stiftelse.

Illustrasjoner: Liv-Sissel Kvarstein Åsen

Design og ombrekking: Tinimess Design https://tinimessdesign.no

God helg!

 

Kommer Jomar tilbake til oss igjen?

Jula nærmer seg med stormskritt, og tiden da en liten rampenisse flytter inn i kjøkkenveggen vår. Mens alle andre sover, lister han seg rundt i huset og gjør nisseramp. Han smører nugatti på dosetet, tegner med tannkrem på speilet og pakker juletreet inn i dopapir. Tvillingene våre på fem år er veldig spent på om vi får en ekstra leieboer i år også. Jeg har god rampeinspirasjon i mine tvillinger som blir svært oppfinnsomme sammen. Men små rampestreker er en del av utviklingen og kan være et artig innslag i hverdagen (om det ikke blir altfor mye søl);) Og vi voksne må også lære å bli litt mer lekne og barnlige av og til i en hverdag med stadig større krav og forventninger.

Samtidig nærmer det seg utgivelse av barneboka mi om rampenissene, og jeg ønsker å gi alle som forhåndsbestiller 10 % i avslag på boka. Fullpris er 249 kr + evt. frakt på 55 kr. Passer for barn mellom ca. 4 og 9 år. Det slippes også en sang om rampenissene i begynnelsen av november. Denne kan lastes ned på de fleste digitale plattformer. Følg gjerne rampenissene på Instagram, @rampe_nissen eller Facebook, Rampenissen.

Boka fokuserer på at vi må hjelpe hverandre og se hverandre. Illustrasjonene av Liv Sissel Åsen er lekne og nostalgiske.
En liten andel av salget går til Stine Sofies stiftelse. Boka utgis i slutten av oktober.

Send meg en melding med adresse og e-post her eller på dromforlag@gmail.com om du er interessert. Mailer faktura når bøkene sendes ut.

Designer: Tine R. Ivarsen

Dette er fra baksideteksten på Klokka som forsvant – en bokserie om rampenissene:
“Har du noen gang lurt på hvordan julenissen klarer å spise opp alle kakene som blir satt frem til ham natt til julaften? Da skal jeg fortelle deg en hemmelighet i denne boka.
Jeg heter Jomar og er en rampenisse. I desember flytter jeg inn i hus der det bor barn som ikke tror på julenissen. Om dagen holder jeg meg skjult, men når mørket senker seg og alle sover søtt, lister jeg meg frem fra gjemmestedet mitt. Jeg lusker rundt i huset og gjør nisseramp. De som bor der vet aldri hva som venter dem når de står opp om morgenen. Lista over rampestrekene mine er lang. En natt pakket jeg juletreet inn i dopapir og en annen gang smurte jeg sjokoladepålegg på dosetet. Jeg farget melka i kjøleskapet blå og tegnet med tannkrem på speilet. Alt dette gjør jeg for å vise barna at julenissen finnes på ordentlig. Så du forstår at jobben min er veldig viktig.
Men tenk, i år forsvinner klokka som skal vekke oss fra den lange vinterdvalen. Vil vi våkne tidsnok slik at vi rekker å flytte inn i husene til barn som ikke tror, og dermed redde jula? Kanskje dere kan hjelpe meg med å finne klokka? Hvis vi finner den i tide er det kanskje deg jeg flytter inn til i år? Er du som meg og liker uskyldige rampestreker? Da kan vi nok lære litt av hverandre.”

http://www.tinimessdesign.no

 

Hit må vi tilbake!

Det var helt magisk å våkne til sola som steg opp fra horisonten. Tåka lå som et lag sukkerspinn over fjelltoppene og bølgene slo inn på den kilometerlange stranda.

Utsikt fra hotellet i Sermoneta

Vi syklet opp til byens historiske senter som er hele 2700 år gammelt! Her fikk vi en omvisning i sjarmerende trange gater og smug. Det er uvirkelig å tenke på hvor lenge det har bodd mennesker her, og hvor langt de var kommet allerede da i forhold til arkitektur og byggeteknikk.


God utsikt fra det historiske senteret

Vi fikk hilse på skomakeren i byen, Franco. Han er kamerat til faren til Franscesco. Han har drevet den lille butikken sin i seksti år.

Skomakeren Franco

Sykkelferden gikk videre langs havet til Sperlonga. Det var helt nydelig å tråkke rundt til lyden av bølger som slo inn mot stranda og den lette brisen som førte med seg lukta av saltvann. Folk vi passerte langs veien smilte og vinket. Vi spiste lunsj på et hyggelig sted på stranda.

Dette er noe annet enn mozarellaen vi får hjemme!

Utsikt fra lunsjen på stranda.

Noen tok seg et lite bad før maten. Vi fikk takket de dyktige og hyggelige guidene for en fantastisk flott tur og gitt dem en liten oppmerksomhet.

De flinke guidene våre, Francois, Francesco og Guilia

Endestasjonen vår for denne turen var Sperlonga. Byen ligger nydelig til ved sjøen, omtrent midt imellom Roma og Napoli.

Middag på en restaurant ved stranda i Sperlonga. Anette Moe og Suzanne Moe. Foto: Eva Holmefjord Heen

Vi stod tidlig opp i dag morges for å kikke litt i gamlebyen, Sperlonga Alta, som er over tusen år gammel. Gamlebyen ligger på en klippe over de nyere bygningene ned mot stranda. På toppen hadde vi god utsikt over Middelhavet.

Sperlonga Alta

Gamle, sjarmerende bygninger omringet oss på alle kanter. De brosteinslagte, bratte gatene og smugene er så trange at man ikke kan kjøre bil der.

Odd Gunnar Granlund og Unni Høgåsen er klare for hjemreise.

Anette Moe og Suzanne Moe vil helst være igjen litt lenger. Foto: Odd Gunnar Granlund

Sykkelferien vår i Italia er over, og det er litt vemodig å reise hjem fra dette flotte landet. Samtidig skal det bli godt å komme hjem til barna.

Siden vi aldri har vært på sykkelferie før, visste vi ikke helt hva vi dro til. Jeg kan uten tvil si at vi er veldig positivt overrasket. Vi har opplevd så utrolig mange fine steder og møtt så mange hyggelige mennesker. Og for en herlig gjeng vi har reist på tur med! Energiske, blide og omtenksomme. Det er synd at så få yngre drar på slike ferier. Jeg kan virkelig anbefale sykkelferie, og slike turer med Oliven reiser passer for folk i alle aldre. Aldersforskjellen på yngste- og eldstemann i gruppa vår var på hele 58 år. Her er det en plass til alle.

Hele gjengen samlet

Jeg vil avslutte med å takke alle som var med på turen. Denne ferien kommer jeg aldri til å glemme! Tusen takk til de flotte guidene våre, Heidi, Francesco, Giulia og Francois. De har tatt godt vare på oss. Vi håper å se dem igjen.

Og tusen, tusen takk til Oliven reiser og Magasinet Reiselyst for denne fantastiske muligheten! Sykkelferie frister absolutt til gjentakelse!

http://www.olivenreiser.no

http://www.magasinetreiselyst.no

 

Endelig så vi havet

I går hadde jeg litt problemer med å oppdatere bloggen på grunn av dårlig dekning på festningen fra 900-tallet i Sermoneta. Mens alle de andre sov, gikk jeg derfor på utsiden av festningen for å prøve å få dekning. Etter en liten stund hørte jeg et forferdelig hyl fra skogen og jeg tenkte det var på tide å komme seg trygt inn på hotellrommet igjen.
Neste morgen kunne guiden vår, Heidi Karine Hanssen, fortelle at det finnes mange villsvin i Italia, og villsvin kan som kjent være ganske aggressive. De er helst ute og jakter om natten. Jeg var derfor glad for at jeg valgte å gå og legge meg.

Vi var så heldige å kunne begynne dagens etappe på 60 km med å suse nedover den lange bakken vi strevde opp i går.

Anne Margrethe Dahl er klar for dagens etappe.

Det er også Inger-Lise Palm, Kirsten Løberg Hansen, Odd Eirik Tveter og Jens Kristian Røed (Tittan).

Og Sigmund Akselsen og Anne Karin Akselsen.

Nedover bakkene fikk vi tid til å nyte den flotte utsikten, det klarte jeg ikke på vei oppover dagen i forveien.

Her er klippebyen Sermoneta som vi overnattet i.

Ferden fikk videre gjennom slettelandet som Mussolini forandret fra et sumpområde til et variert landbruksområde. Lukta av gjødsel minnet meg om sommeren på bygda i Norge.
Søppel langs veiene er dessverre et vanlig syn overalt her. Midt på ei lang slette langt ute på landet satt plutselig tre mørkhudede damer med lårkorte kjoler, utringede topper, blå øyenskygge og knallrød leppestift. De satt på plaststoler under paraplyer for å beskytte seg mot sola. Prostituerte er ganske vanlig overalt i Italia, som mange andre steder i verden. Personlig synes jeg det er bra at man får oppleve det virkelige Italia når man sykler rundt. Alt er ikke bare idyll når man er på ferie, sånn er det ikke noen steder.

Vi syklet gjennom mozarellaland og forbi bøflene som produserer den beste osten.

En liten pitstop langs veien. Suzanne Moe og Anette Moe. Foto: Inger-Lise Palm

Målet i dag var sjøen og byen Terracina. Etter noen dager med lange sletter med frodige olivenlunder og vindrueranker på begge sider av veien, var det deilig å se havet også. Vi kom til et flott hotell, Hotel Torre del Sole, som lå like ved stranda, og vi var så heldige å få en suite i 10 etasje med sjøutsikt siden hotellet var fullbooket.

Utsikten fra hotellrommet.

Det ble et bad i sjøen og litt tid til å sole seg før kvelden kom.
Vi spiste en utsøkt middag på hotellet.

Solnedgang sett fra veranden på hotellrommet.

I morgen blir det besøk på markedet i Terracina, og mer bading på vei mot Sperlonga. Følg med.

 

Oppover og oppover går ferden

Nå er vi på plass i klippebyen Sermoneta. For å komme opp dit måtte vi sykle oppover i ca 4,5 km. Utsikten på toppen var verdt alt strevet. Vi fikk litt regn på vei oppover bakkene, men det var bare godt og avkjølende. Vi overnattet på et vakkert hotell som er restaurert inn i den 900 år gamle festningen.

Dagens etappe på 52 km gikk gjennom frodige, grønne marker med oliven, kiwi og vindruer.

Eva Holmefjord Heen og Inger-Lise Palm i farta.

Guiden vår Heidi hadde et lite uhell på sykkelen, men det gikk heldigvis ganske bra. Hun tåler en smell. Men hun ble tante nesten samtidig som hun falt av sykkelen, så fallet ble fort glemt. Vi fikk alle skålet for lille Oskar.

Heidi kunne fortelle at Italia er den største kiwiprodusenten i verden.

Klaser med grønne vindruer tynget de tynne greinene, og traktorer med vindruer bak i hengeren passerte tidvis på de smale veiene.

Vi fikk lov til å smake på druene av en vinbonde, og druene var så søte og gode.
Murhus med røde takstein passerte oss på begge sider av veien, gule, hvite, oransje og grå. Bak de inngjerdede eiendommene gjødde hundene idet vi suste forbi.

Vi var også innom det mektige klosteret Abbazia di Valviscio, som ble bygget på 1300-tallet.

Inger-Lise Palm fikk et bilde med en av munkene. Odd Gunnar Granlund i bakgrunnen.

Vi avsluttet kvelden med en nydelig middag på restaurant Al Castello. På vei hjem gjennom de trange smugene i festningen, fikk Odd Eirik Tveter en ny venn som han ga navnet Kjell.

I morgen sykler vi gjennom mozarellaland på vei ut mot havet. Kanskje vi til og med får oss en dukkert?

 

Les hva vi opplevde i dag!

I dag må jeg starte med å si at sykkelferie gir mersmak. Vi kommer absolutt til å dra på flere slike ferier, uten tvil. Vi får muligheten til å oppleve så utrolig mye mer enn når vi suser rundt i bil fra sted til sted.

På sykkelturen i dag stoppet vi utenfor Romas største bad, også kalt terme. De fleste romerske byer hadde minst et slikt badeanlegg.

Et romersk bad.

Før vi begynte på dagens etappe kunne guiden vår Francesco illustrere hvordan “alle veier faktisk fører til Rom”. Romerne bygget et omfattende veinett over større deler av Europa som på en eller annen måte ledet til hovedstaden.

Turen gikk videre på Via Appia Antica som er en 2000 år gammel vei, også kalt veienes dronning.

Det var utrolig spesielt å sykle på denne steinlagte veien som romerne marsjerte på når de skulle erobre rundt omkring i verden. I dag traff vi menn som hadde vervet seg i militæret. De marsjerte langs veien og hilste blidt. Veien er laget på et underlag av kompakt jord som ble dekket med et tynt lag av stein og mørtel. Over dette lå et gruslag og på toppen et lag av steinheller.
Konglene langs veien var gigantiske. Godt vi hadde hjelm!

Berit Skoglund Løkkeberg studerer en kongle.

I romertiden ble over 6 000 mennesker henrettet samtidig etter at slavelederen Spartacus ble beseiret. De ble korsfestet og korsene deres stod med 70 meters mellomrom, på hver side av en 200 km lang strekning av veien vi syklet på. Som en advarsel for andre mot å gjøre noe lignende. Det er spesielt å vite noe slikt når man sykler blide og fornøyde i solskinn langs denne historiske veien. Det er umulig å forestille seg elendigheten som har utspilt seg på denne strekningen. Kontrastene på en slik ferie er store.

Turen gikk videre til vingårdslunsj på Cantina Villafranca. Her fikk vi nydelig mat, smakfull vin og en omvisning i vinkjelleren. Suzanne og jeg var så heldige å få en vin av vinbonden selv før vi dro.

Litt dansing etter lunsjen. Unni Høgåsen og guiden vår Heidi er i full sving.

Vi har overnattet på et fantastisk flott hotell ute på landsbygda med oliventre som omringet oss på alle kanter.

Og under middagen fikk vi feiret bursdagen til Odd Eirik Tveter.

I morgen blir det besøk i klosteret Abbazia di Valviscio og klippebyen Sermontea. Følg med.

 

Turte vi å bade?

Nok en fantastisk dag i Roma er over. I dag var det varmere enn i går og strålende sol. Papegøyene, som har invadert Roma, skrek muntert fra tretoppene og folk hastet avsted til jobb i de små bilene sine.

Turguide Heidi viser oss dagens rute med hjelp fra Odd Eirik Tveter (som har bursdag i morgen).

Vi syklet langs elva Tiber. Tiber er den tredje lengste elva i Italia, den strekker seg hele 406 km. Det var helt fantastisk å sykle langs vannet, under broer med nydelige bueganger, palmer og kaktuser langs sykkelveien og husbåter på rekke og rad på elva. Og asfalten på sykkelveien var fin og nesten uten hull.

Vi hadde et stopp langs elva, og da spurte guiden vår, Heidi, om vi hadde husket badetøyet. Alle lo, særlig om noen av oss hadde våget oss uti det gusjegrønne, forurensede vannet.

Her ser dere fargen på elva Tibet. Et sykehus i bakgrunnen.

Ole Alfred Botnmark og Metta Hauge tar seg en pust i bakken.

Turen gikk videre til en kirke, Basilica Di Santa Maria. Det er den største kirken i Roma som er viet jomfru Maria. Her var det streng kontroll for å komme inn og flere av damene måtte være riktig så kreative i klesveien for å passere gjennom nåløyet. Flere endte derfor opp med å gå med genseren på beina.

Inger-Lise Palm har genser på beina.

Kirken var et mektig syn med gigantiske statuer, enorme søyler og malerier på rekke og rad oppunder det høye taket.

Anette og Suzanne passerte gjennom kontrollen og var glade for å komme inn i kirka.

Vi hadde et lite bar-og kaffestopp etter besøket i kirka. Og når vi stanser er det alltid lurt å gå på toalettet før vi sykler videre. Da kan dokøene bli lange, og det er viktig med litt tidsfordriv, som for eksempel å måle hvem som er høyest.

Hvem er høyest av Unni Høgåsen og Odd Eirik Tveter? Anne Karin Akselsen er dommeren.

Vi spiste lunsj på Diana’s hus, en privat bolig der de hadde rigget til lunsj ute i den koselige bakgården sin.

En fantastisk nydelig forrett med oster, skinke, brød og druer. Hovedretten var pasta, og jeg kan med hånda på hjerte si at det er en av de beste pastarettene jeg har smakt. Til dessert fikk vi en smakfull brownie og masse god drikke. Spisingen ble akkompagnert med musikk, dans og italienske folkeviser.

På ettermiddagen og kvelden ble det litt tid til shopping, sightseeing og middag på egenhånd. Vi fikk blant annet se den spanske trappen.

I morgen kan dere følge oss når vi sykler på en over 2000 år gammel vei (Via Appia Annica). Så blir det vingårdslunsj med vinsmaking på Cantina Villafranca.

Vi storkoser oss på ferie sammen med dennd herlige gjengen!

Turen er arrangert av Oliven reiser.

http://www.magasinetreiselyst.no