Oppover og oppover går ferden

Nå er vi på plass i klippebyen Sermoneta. For å komme opp dit måtte vi sykle oppover i ca 4,5 km. Utsikten på toppen var verdt alt strevet. Vi fikk litt regn på vei oppover bakkene, men det var bare godt og avkjølende. Vi overnattet på et vakkert hotell som er restaurert inn i den 900 år gamle festningen.

Dagens etappe på 52 km gikk gjennom frodige, grønne marker med oliven, kiwi og vindruer.

Eva Holmefjord Heen og Inger-Lise Palm i farta.

Guiden vår Heidi hadde et lite uhell på sykkelen, men det gikk heldigvis ganske bra. Hun tåler en smell. Men hun ble tante nesten samtidig som hun falt av sykkelen, så fallet ble fort glemt. Vi fikk alle skålet for lille Oskar.

Heidi kunne fortelle at Italia er den største kiwiprodusenten i verden.

Klaser med grønne vindruer tynget de tynne greinene, og traktorer med vindruer bak i hengeren passerte tidvis på de smale veiene.

Vi fikk lov til å smake på druene av en vinbonde, og druene var så søte og gode.
Murhus med røde takstein passerte oss på begge sider av veien, gule, hvite, oransje og grå. Bak de inngjerdede eiendommene gjødde hundene idet vi suste forbi.

Vi var også innom det mektige klosteret Abbazia di Valviscio, som ble bygget på 1300-tallet.

Inger-Lise Palm fikk et bilde med en av munkene. Odd Gunnar Granlund i bakgrunnen.

Vi avsluttet kvelden med en nydelig middag på restaurant Al Castello. På vei hjem gjennom de trange smugene i festningen, fikk Odd Eirik Tveter en ny venn som han ga navnet Kjell.

I morgen sykler vi gjennom mozarellaland på vei ut mot havet. Kanskje vi til og med får oss en dukkert?

1 Comment

  1. Nydelige bilder og beskrivelser, kan kjenne veeeeldig godt at det frister med en sånn tur👏😊. Kos dere videre😊 Gleder meg til neste innlegg her👏

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *