JEG MÅ BE DEG FLYTTE UT!

Åtte uker har forholdet vårt vart. 58 lange, pinefulle dager! Allerede fra dag en har forholdet vært preget av snørr og tårer. Natt etter natt har du holdt meg våken. Du har vekslet mellom å varme meg, for deretter å gi meg en kald skulder. Du har forårsaket de merkeligste drømmene. Utallige netter har jeg drømt om to helt like kvadratiske bokser som jeg skal få til å passe inni hverandre. Det går ikke!

På grunn av deg må jeg slepe meg gjennom dagen. Etter en arbeidsdag har jeg ikke ork til å være sosial, bare sove. Jeg tenker at det snart går over, snart blir alt bra igjen. Men det finnes få lyspunkter. Jeg vet at det er et tegn. Et tegn på at vi to passer ekstremt dårlig sammen. Men kroppen min klarer visst ikke å gi slipp. Den tviholder på det usunne forholdet. Nå er jeg utslitt og trøtt. Jeg orker ikke dette stormfulle forholdet mer. Jeg må be deg flytte ut. Dette fungerer ikke lenger. Du er ikke bra for meg. Du trykker meg ned, tapper meg for energi og isolerer meg fra omverdenen.

Som ”Den flygende hollender”, forviser jeg deg til å seile hvileløst på de syv hav. Bare når du kommer til ”Den siste havn” skal du få lov til å gå i land. Du kan ikke flytte inn i en kropp som allerede har ankommet sitt siste hvilested. Denne seige bronkitten, bihulebetennelsen og influensaen unner jeg ingen!

Det irriterer meg at jeg føler jeg må skrive følgende, men det er rettet mot dem som ikke eier humor. Jeg vet at disse plagene ikke er alvorlige, og jeg har mye empati med mennesker som kjemper med livstruende  sykdommer.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *