Oppover og oppover går ferden

Nå er vi på plass i klippebyen Sermoneta. For å komme opp dit måtte vi sykle oppover i ca 4,5 km. Utsikten på toppen var verdt alt strevet. Vi fikk litt regn på vei oppover bakkene, men det var bare godt og avkjølende. Vi overnattet på et vakkert hotell som er restaurert inn i den 900 år gamle festningen.

Dagens etappe på 52 km gikk gjennom frodige, grønne marker med oliven, kiwi og vindruer.

Eva Holmefjord Heen og Inger-Lise Palm i farta.

Guiden vår Heidi hadde et lite uhell på sykkelen, men det gikk heldigvis ganske bra. Hun tåler en smell. Men hun ble tante nesten samtidig som hun falt av sykkelen, så fallet ble fort glemt. Vi fikk alle skålet for lille Oskar.

Heidi kunne fortelle at Italia er den største kiwiprodusenten i verden.

Klaser med grønne vindruer tynget de tynne greinene, og traktorer med vindruer bak i hengeren passerte tidvis på de smale veiene.

Vi fikk lov til å smake på druene av en vinbonde, og druene var så søte og gode.
Murhus med røde takstein passerte oss på begge sider av veien, gule, hvite, oransje og grå. Bak de inngjerdede eiendommene gjødde hundene idet vi suste forbi.

Vi var også innom det mektige klosteret Abbazia di Valviscio, som ble bygget på 1300-tallet.

Inger-Lise Palm fikk et bilde med en av munkene. Odd Gunnar Granlund i bakgrunnen.

Vi avsluttet kvelden med en nydelig middag på restaurant Al Castello. På vei hjem gjennom de trange smugene i festningen, fikk Odd Eirik Tveter en ny venn som han ga navnet Kjell.

I morgen sykler vi gjennom mozarellaland på vei ut mot havet. Kanskje vi til og med får oss en dukkert?

 

Les hva vi opplevde i dag!

I dag må jeg starte med å si at sykkelferie gir mersmak. Vi kommer absolutt til å dra på flere slike ferier, uten tvil. Vi får muligheten til å oppleve så utrolig mye mer enn når vi suser rundt i bil fra sted til sted.

På sykkelturen i dag stoppet vi utenfor Romas største bad, også kalt terme. De fleste romerske byer hadde minst et slikt badeanlegg.

Et romersk bad.

Før vi begynte på dagens etappe kunne guiden vår Francesco illustrere hvordan “alle veier faktisk fører til Rom”. Romerne bygget et omfattende veinett over større deler av Europa som på en eller annen måte ledet til hovedstaden.

Turen gikk videre på Via Appia Antica som er en 2000 år gammel vei, også kalt veienes dronning.

Det var utrolig spesielt å sykle på denne steinlagte veien som romerne marsjerte på når de skulle erobre rundt omkring i verden. I dag traff vi menn som hadde vervet seg i militæret. De marsjerte langs veien og hilste blidt. Veien er laget på et underlag av kompakt jord som ble dekket med et tynt lag av stein og mørtel. Over dette lå et gruslag og på toppen et lag av steinheller.
Konglene langs veien var gigantiske. Godt vi hadde hjelm!

Berit Skoglund Løkkeberg studerer en kongle.

I romertiden ble over 6 000 mennesker henrettet samtidig etter at slavelederen Spartacus ble beseiret. De ble korsfestet og korsene deres stod med 70 meters mellomrom, på hver side av en 200 km lang strekning av veien vi syklet på. Som en advarsel for andre mot å gjøre noe lignende. Det er spesielt å vite noe slikt når man sykler blide og fornøyde i solskinn langs denne historiske veien. Det er umulig å forestille seg elendigheten som har utspilt seg på denne strekningen. Kontrastene på en slik ferie er store.

Turen gikk videre til vingårdslunsj på Cantina Villafranca. Her fikk vi nydelig mat, smakfull vin og en omvisning i vinkjelleren. Suzanne og jeg var så heldige å få en vin av vinbonden selv før vi dro.

Litt dansing etter lunsjen. Unni Høgåsen og guiden vår Heidi er i full sving.

Vi har overnattet på et fantastisk flott hotell ute på landsbygda med oliventre som omringet oss på alle kanter.

Og under middagen fikk vi feiret bursdagen til Odd Eirik Tveter.

I morgen blir det besøk i klosteret Abbazia di Valviscio og klippebyen Sermontea. Følg med.

 

Turte vi å bade?

Nok en fantastisk dag i Roma er over. I dag var det varmere enn i går og strålende sol. Papegøyene, som har invadert Roma, skrek muntert fra tretoppene og folk hastet avsted til jobb i de små bilene sine.

Turguide Heidi viser oss dagens rute med hjelp fra Odd Eirik Tveter (som har bursdag i morgen).

Vi syklet langs elva Tiber. Tiber er den tredje lengste elva i Italia, den strekker seg hele 406 km. Det var helt fantastisk å sykle langs vannet, under broer med nydelige bueganger, palmer og kaktuser langs sykkelveien og husbåter på rekke og rad på elva. Og asfalten på sykkelveien var fin og nesten uten hull.

Vi hadde et stopp langs elva, og da spurte guiden vår, Heidi, om vi hadde husket badetøyet. Alle lo, særlig om noen av oss hadde våget oss uti det gusjegrønne, forurensede vannet.

Her ser dere fargen på elva Tibet. Et sykehus i bakgrunnen.

Ole Alfred Botnmark og Metta Hauge tar seg en pust i bakken.

Turen gikk videre til en kirke, Basilica Di Santa Maria. Det er den største kirken i Roma som er viet jomfru Maria. Her var det streng kontroll for å komme inn og flere av damene måtte være riktig så kreative i klesveien for å passere gjennom nåløyet. Flere endte derfor opp med å gå med genseren på beina.

Inger-Lise Palm har genser på beina.

Kirken var et mektig syn med gigantiske statuer, enorme søyler og malerier på rekke og rad oppunder det høye taket.

Anette og Suzanne passerte gjennom kontrollen og var glade for å komme inn i kirka.

Vi hadde et lite bar-og kaffestopp etter besøket i kirka. Og når vi stanser er det alltid lurt å gå på toalettet før vi sykler videre. Da kan dokøene bli lange, og det er viktig med litt tidsfordriv, som for eksempel å måle hvem som er høyest.

Hvem er høyest av Unni Høgåsen og Odd Eirik Tveter? Anne Karin Akselsen er dommeren.

Vi spiste lunsj på Diana’s hus, en privat bolig der de hadde rigget til lunsj ute i den koselige bakgården sin.

En fantastisk nydelig forrett med oster, skinke, brød og druer. Hovedretten var pasta, og jeg kan med hånda på hjerte si at det er en av de beste pastarettene jeg har smakt. Til dessert fikk vi en smakfull brownie og masse god drikke. Spisingen ble akkompagnert med musikk, dans og italienske folkeviser.

På ettermiddagen og kvelden ble det litt tid til shopping, sightseeing og middag på egenhånd. Vi fikk blant annet se den spanske trappen.

I morgen kan dere følge oss når vi sykler på en over 2000 år gammel vei (Via Appia Annica). Så blir det vingårdslunsj med vinsmaking på Cantina Villafranca.

Vi storkoser oss på ferie sammen med dennd herlige gjengen!

Turen er arrangert av Oliven reiser.

http://www.magasinetreiselyst.no

 

En eventyrlig dag i Roma

Vi er på plass i Roma, og for en dag det har vært! Vi våknet opp til et lett skydekke og en temperatur lik en sommermorgen i Norge. Sola rev raskt hull i det hvite sløret og vi kunne snart kaste jakkene våre. Vi ble kjørt fra hotellet til Villa Borghese der syklene stod. Hele reisen begynte litt pinlig ved at min søster og jeg oppdaget at vi var de eneste i gruppa som skulle ha el-sykkel, og det må jo legges til at vi er de yngste. Vi har aldri vært på sykkelferie før og vi trodde det var litt mer intensiv sykling enn det det faktisk er. Men vi fikk oss en god latter alle sammen. Til mitt forsvar så brukte jeg nesten ikke motoren hele første dagen, men i en oppoverbakke fikk jeg testet hestekreftene og da var det ingen vei tilbake. Vi beholder nok el-syklene de neste dagene. Så overlever vi heller litt erting og latter.

Vi har syklet rundt i Roma med en fantastisk blid og positiv gjeng. Heidi og teamet hennes er kunnskapsrike og hyggelige guider som trygt loser oss gjennom travle gater og trange smug. De passer på å få alle med seg. Vi er imponerte over hvor hensynsfulle bilistene er til forvirrede turister på sykler.
Aldersspennet i gruppa er stort, og det understreker det faktum at disse arrangerte turene gjennom Oliven reiser er beregnet for alle som har lyst.

Det er fantastisk å oppleve nye steder på sykkel. Man får tid til å lukte, se og ta inn inntrykkene på en helt annen måte enn når man suser rundt i en bil fra sted til sted. Vi fikk oppleve et yrende folkeliv, ikke minst utenfor Vatikanet der paven nettopp hadde hilst på folket. I en park var små barn opptatt med å hoppe paradis, unge som gamle jogget rundt overalt i byen og klynger med turister med kamera rundt halsen var et fast innslag gjennom hele sykkelturen.

Colosseum

På ettermiddagen fikk vi en guidet gåtur gjennom Roma. Vi fikk blant annet se Colosseum og Fontana di Trevi. Fontenens hovedtema er vannets tilstedeværelse overalt. I følge legenden bringer det lykke og sikrer at man kommer tilbake til “den evige stad” om man kaster mynter i vannet. Pengene går til hjemløse og fattige i Roma, og vi ville selvsagt støtte en god sak.

Fontana di Trevi

Lunsjen og middagen var helt fantastisk. Smakene er mer intense her enn hjemme. Det bugnet av mat, og vi ble introdusert for mange nye smaker. Men små blekkspruter våget vi ikke å smake på. Kanskje senere på turen.

I morgen blir det en ny sykkeldag i vakre Roma. Alt kan skje i denne spennende byen. Følg med!

http://www.magasinetreiselyst.no

 

Å MISTE FLYET

Klokka er halv fem på morgenen, ehm, natta. Øynene er limt igjen med superlim og beina er som gelé. Jeg ruller meg ut av senga og stabler meg ned trappa til badet. I dusjen står en dusjsåpe med teksten “Go fresh” på, ja…., jeg har vel sjelden følt meg mindre fresh enn nå! Hihi!

Lillesøs og jeg kommer oss endelig ut i bilen, selvsagt noen minutter etter tidspunktet vi har beregnet. Vi kommer inn på flyplassen og opplever til vår store skrekk at køen i sikkerhetskontrollen er lang som et vondt år! Optimistiske stiller vi oss bak i køen og kikker bekymret på klokka hvert minutt. Vi forstår raskt at dette er en kamp vi kommer til å tape! Så begynner de siste oppkallene som opplyser at gaten stenger. Vi står fortsatt laaangt bak. Panikken lugger oss i håret og vi begynner å trippe utålmodig. De bak oss skjønner hva som er i ferd med å skje og sier at vi må gå foran i køen. Men, vi er jo høflige sørlendinger, vi gjør ikke sånn. Men så kommer et par bak oss som skal rekke samme fly. Vi klistrer på oss det søteste smilet og lusker oss frem i køen og forklarer hvorfor. En eldre dame liker dette dårlig, selv om det er tre timer til hennes fly skal gå. Hun snakker stygt om oss til mannen sin, men blir flau når jeg ser på henne. Men så glad alle de andre var forståelsesfulle og skjønner at folk kan gjøre feil.

Så hører vi de roper opp navnene våre over høyttalerene. Flaut! Akkurat idet vi hører at dette er absolutt siste sjanse til boarding, suser vi gjennom skranka og spurter til flyet. Med bøyde hoder beveger vi oss raskt ned midtgangen til setene våre. Ikke lenge etter oppdager vi at vi sitter ved nødutgangen og derfor ikke kan ha bagasjen under setet foran. Jeg beordrer lillesøs som sitter ytterst til å legge bagasjen i hylla over oss. Så blir hun nok en gang ropt opp over høyttaleren og denne gangen får hun beskjed om å sette seg under fremvisning av sikkerhetsvideoen. Jeg dør av latter! Heldigvis har lillesøs tatt tablett mot flyskrekk så hun blir ikke særlig flau, og ikke sur på meg. Rimelig avstumpet, altså. Huff!

Så nå har jeg opplevd det også. Hvordan det må føles å miste flyet. Ingen behagelig følelse!

Men herfra kan det bare gå oppover!! Vi er superklare for tur med Oliven Reiser og Magasinet Reiselyst! http://www.magasinetreiselyst.no

Det blir daglige oppdateringer fra turen her fremover for de som har lyst til å lage med:)

 

SLIK LÆRER BARNET DITT RASKERE Å LESE

Tvillingene våre går nå siste året i barnehage. De har begynt i seksårsklubb der de har en gradvis og forsiktig tilnærming og forberedelse til skolen. Jeg er så takknemlig for at barna mine går i en barnehage som setter lek i fokus og som ser verdien av lek som en del av barns utvikling, ikke minst i forhold til sosiale ferdigheter. Seksårsklubben skal være lystbetont og barna får lov til å lære og utforske i sitt eget tempo.

Datteren min har lenge vært opptatt av bokstaver og skriving. Hun elsker å bli lest for og studerer ofte leppene mine som former ordene og vil følge med på hvor vi er i teksten. Tvillingbroren blir stadig mer interessert han også, og er veldig opptatt av hvilke bokstaver de ulike familiemedlemmene har i navnene sine.  

Jeg hadde hørt mye positivt om lesespillet Poio, og tenkte at tiden var inne for å teste dette. Mine barn har aldri sittet noe særlig med iPad. Slik sett har de vokst opp lik den måten jeg gjorde. De er utrolig flinke til å aktivisere seg selv, er mye ute og finner stadig på nye leker. Jeg vet at dette ofte er lettere med tvillinger siden de alltid har en lekekamerat som er på samme alder og derfor liker mange av de samme lekene. Mye lek gjør dem sterke motorisk og i utviklingen av sosiale ferdigheter.

Nå som de har begynt å bli litt bedre kjent med nettbrett, noe som jo er viktig før skolestart i et digitalisert samfunn, er det en god følelse at de også lærer noe gjennom for eksempel lesespill. Det unike med Poio er at bokstaver og ord er deler av et spennende fantasiunivers som barna ønsker å forstå. Etterhvert forstår barna mer av sammenhengen mellom bokstaver og ord, og leken blir mer til læring. Målet er å fylle ut en eventyrbok og lese den. Og dette passer jo bra for mammaen som selv skriver barnebøker, og har et brennende engasjement for barn og lesing.

Lesespillet Poio handler om et troll som ikke kan lese. Han bor på sugerør-øya. Trollet fanger leslinger for å få hjelp til å lese boken han har stjålet fra dem. Leslinger er søte, små kryp som spiser bokstaver. De er veldig kresne på hvilke bokstavlyder de liker. Leslingene bor i skogen, i ørkendalen og på vinterslettene. Barna løser ulike oppgaver underveis i spillet og får slik nye ord for å fullføre eventyret. Spillet engasjerer virkelig mine to små!

Les gjerne mer på http://Poio.no

 

 

JEG BLIR STALKET!

Det er tirsdag. Klokka bikker halv ett natt til onsdag. I hele dag har jeg skrytt til kollegene mine om at jeg skal legge meg tidlig i kveld. Men både de og meg vet at det er en løgn. Jeg er et nattdyr. Ingen eller ingenting kan endre på det. Men det er tanken som teller, har jeg hørt….

Jeg skrur av TV-en etter en ufattelig variert TV-kveld. Det begynte med Åsted Norge, så videre til en dokumentar om dødelig nettdating og til slutt endte jeg opp med å se suste del av begravelsen til prinsesse Diana….

Jeg bærer et tomt glass ut på kjøkkenet og ser til min fortvilelse at oppvaskmaskinen er ferdig. Jeg har en hang-up på at den må ryddes med en gang jeg oppdager at den er ferdig. Jeg går igang med den kjedelige jobben. Jeg står i mine egne tanker da jeg plutselig får en følelse av å bli iakttatt. Hårene reiser seg i nakken og hjertet dunker hardere bak brystbeinet. Jeg snur meg for å se om noen står bak meg. Jeg vet jeg er alene i huset. Verken mannen eller barna er hjemme. Jeg dør hvis jeg oppdager noen bak meg nå! Men jeg er fortsatt alene i huset. Tilsynelatende.

Jeg sier høyt til meg selv at jeg må skjerpe meg, men følelsen vil liksom ikke slippe taket. Den holder meg i et jerngrep og skviser luften ut av lungene mine. Husket jeg å låse døra? Hva med døra i kjelleren? Slik står jeg og slår fra meg den ene bekymringen etter den andre.

Det er vel på tide å få seg noe søvn heller. Det er nok trettheten som spiller meg et puss. Jeg skal akkurat til å skru på vannkrana i kjøkkenvasken, da kroppen stivner. Et par sorte øyne stirrer intenst på meg. Lenker meg fast med blikket. I bunnen av den sorte vasken står en diger edderkopp, klar til angrep. Jeg orker det ikke! Jeg hater denne tida på året når stort og smått kryper inn i hus for å søke ly. Mannen blir så oppgitt over at jeg er redd for noen små edderkopper! Hallo! Små! Jeg er ikke redd for de små! Men når de blir på størrelse med en tarantell i puberteten og begynner å få hår her og der!!! Verre blir det når han prøver å forklare hvor nyttige de er! Det driter jeg i! Jeg lar ikke en elefant spankulere fritt forbi meg bare fordi den kan fange fluer! Jeg er ikke redd for fluer!

Vi har alle noe vi er redd for, og redselen kan virke så håpløs den bare kan. Men mannen er ikke særlig glad i maur! De er enda mindre!

Kampen er igang!

 

VINN GAVEKORT PÅ 2000 KR!

Jeg er så heldig å få dele ut et gavekort fra Steeam Be Inspired på kr 2000 til en av mine følgere på Instagram. Delta på @author_anette_moe.

#sponset #reklame

Steeam Be Inspired’s signatur
Klassisk, elegant, komfortabelt og trendy med flotte farger som passer de fleste anledninger. Målgruppen er mote- og trendinteresserte damer som er opptatt av god kvalitet og passform til riktig pris.
Det utvikles en bred kolleksjon, med blant topper, bluser, kjoler og skjørt, bukser og blazere.
Steeam har også et godt utvalg på strikk.

http://www.steeam.no

 

NOE Å SE FREM TIL

Sommeren på Sørlandet har ikke vært det helt store i år, og nå går det mot høst. Høsten er en koselig tid med tente stearinlys, knitring fra peisen og arbeid med min nye krimroman. Men jeg føler meg litt snytt for sørlandske smeigedager der vi freser rundt i skjærgårdsjeepen fra holme til holme. Finner oss et passende sted å slå opp lavvoen på slik at vi kan våkne opp til bølgeskvulp og måkeskrik. Finnes ikke noe bedre! Men jeg skal ikke klage. Vi kunne absolutt hatt større utfordringer! Likevel, jeg elsker sol og varme og bor nok i feil land. Men å flytte bort fra familie og venner er ikke et alternativ:)

Men tenk, så er jeg så heldig å vinne en tur til Italia av Magasinet Reiselyst i regi av Oliven Reiser! Det var veldig uventet og utrolig gøy! Min søster og jeg er så heldige at vi får en forlenget sommer i dette vakre landet.

På regnfulle dager som denne, er det terapi å kikke på bildene Oliven Reiser har tatt på tidligere turer:

“Turen, som er en gruppetur arrangert av Oliven Reiser, starter i Roma, der det blir to hele dager med sightseeing på to hjul, langs Den evige stads ferdselsåre Tiber, i Akveduktparken og blant antikke verdensmonumenter i det gamle Roma.
Videre går turen ut på den over 2000 år gamle, romerske veien Via Appia, gjennom idyllisk landskap, koselige landsbyer og vingårder, med overnatting på bondegård underveis. Turen avsluttes så langs Lazios fine kyst til hvitvaskede Sperlonga” (http://www.magasinetreiselyst.no/konkurranser/klar-sykkeltur-italia).

 

SE BAK DEG!

Hvordan hadde du reagert om du så en klovn stå i hagen din en mørk høstkveld? Nå er den snart her. Nyinnspillingen av skrekkfilmen som fikk unge og voksne til å skjelve som aspeløv på 80- og 90-tallet. Jeg har alltid syntes klovner er litt skumle. Noe av grunnen kan selvsagt være at jeg er oppvokst i perioden da tv-serieversjonen basert på skrekkromanen It skrevet av Stephen King (1986), herjet på tvers av landegrensene. Filmen følger de syv barna i «The Losers’ Club», som må kjempe mot sin verste frykt når barn forsvinner sporløst fra byen Derry. Klovnen Pennywise er opprinnelig et monster, som tar form etter det ofrene frykter mest (Dagbladet). Men boka tar også for seg tema som sorgen og sinne barn føler når de innser at omsorgspersonene som skal elske og beskytte dem gjør det motsatte. Disse viktige temaene som Stephen King ofte behandler i bøkene sine, blir dessverre ikke alltid tillagt vekt når bøkene filmatiseres.

Kriminologer og psykologer hevder imidlertid at frykten for klovner kan være enda eldre, og frykten etablerer seg ofte fra de tidligste stadiene i livet. – Mennesker er laget for å gjenkjenne mønstre fra ung alder, og en klovns overdrevne menneskelige trekk utløser en primitiv alarmklokke i oss, har barnepsykiater Steven Schlozman sagt til New York Times.

Seriemorder
John Wayne Gacy ble dømt og senere henrettet for voldtekt og drap på 33 gutter og unge menn i tidsrommet fra 1972 til han ble arrestert i 1978. De fleste ble begravd under gulvet i huset hans, andre ble funnet i en elv i nærheten. Gacy fikk tilnavnet The Killer Clown fordi han arrangerte store fester for naboer og venner hvor han underholdt barna utkledd i klovnekostyme og -sminke.

“Killer Clowns”
I fjor høst kom det flere meldinger både i USA og England om at skumle klovner forsøkte å lokke med seg barn eller går til angrep på forbipasserende. Hendelsene skapte bekymring og redsel blant befolkningen. Flere kontoer ble opprettet i sosiale medier, der såkalte «Killer Clowns» fortalte at de skulle møte opp på ulike steder utkledd som klovner.
Starten på bølgen av klovnehendelser ble sporet tilbake til en episode i South Carolina i slutten av august i fjor, der flere barn fortalte om klovner som hadde tilbudt dem penger for å bli med inn i skogen. Snart dukket det opp lignende meldinger om skumle klovner andre steder. Likevel var det svært få tilfeller der det kunne bekreftes at folk faktisk hadde møtt på klovner. I Alabama ble flere personer blitt arrestert for «terrortrusler» etter å ha spøkt om eller truet med å oppsøke konkrete steder, ofte skoler, i klovnekostyme.

Stephen King
Forfatteren bak skrekkromanen It postet denne meldingen på Twitter i forbindelse med fenomenet: “På tide å roe ned klovnehysteriet – de fleste av dem er snille, de underholder barn og får folk til å le.” Flere trodde klovnefenomenet var et PR-stunt for å skape blest rundt den kommende nyinnspillingen. Dette ble tilbakevist av produksjonsselskapet.

Fenomenet spredde seg raskt
Det tok ikke lang tid før det såkalte klovnefenomenet spredde seg til Norge. De første registrerte hendelsene var unge gutter som hadde kledd seg ut som klovner for å skremme. Slike episoder kan få fatale konsekvenser om disse unge møter på noen som blir alvorlig redde og handler i nødverge eller treffer andre som vil sette en stopper for slik atferd. Man kan heller ikke vite om det er ungdom som gjemmer seg bak disse maskene neste gang. Andre med langt mørkere hensikter kan utnytte situasjonen. Jeg engasjerte med en del i saken og ble derfor oppringt av TV2 for å gjøre et lite intervju om fenomenet. Om hvorfor jeg mente det var så viktig at foreldre snakket med barna om hvor alvorlig det kunne gå om de spøkte med andre på denne måten.

Ny klovnebølge?
Jeg håper ikke vi får en ny bølge med klovnehendelser nå som filmen kommer på lerretet. Ben Radford, forfatter av boka Bad Clowns, sier at klovnehendelser er mer vanlige under perioder der mange deler en felles frykt for noe og det kan relateres til det psykologiske fenomenet priming eller forhåndspåvirkning. Små, ofte ubevisste inntrykk fra enkeltord, bilder, lukter, gester, handlinger og annet setter noen forventninger hos en person og påvirker hva personen husker etterpå. Slike underbevisste påvirkninger kan brukes i for eksempel reklame for å skape falske minner og passende assosiasjoner og dermed styre enkeltes handlemønster. Styring av fokus for oppmerksomheten anvendes også aktivt i meditasjon og mindfulness (Wikipedia).

Men skal jeg se filmen? Selvfølgelig må jeg det!