HVERDAGSLUKSUS

Suzanne’s Skjønnhet og Velvære

Jeg er så utrolig heldig å ha ei lillesøster som driver sin egen hudpleiesalong. Det gjør at jeg oftere enn jeg ville gjort ellers, unner meg litt hverdagsluksus. Og det er helt fantastisk hva slikt gjør med kropp og sinn! Jeg føler meg som et nytt menneske hver gang jeg har vært hos henne. Hun er fantastisk dyktig, og gir de beste massasjene. Både titt og ofte sovner jeg på benken hos henne;)

Følg henne gjerne på Instagram: @suzannes_hudpleie eller Facebook: Suzannes skjønnhet og velvære for gode tilbud:)

Fra den fine salongen hennes:)

Elsker produktene til emerginC!

Her er jeg i himmelen:)

Dette innlegget er ikke sponset.

Ønsker alle en nydelig kveld!

 

JEG BLIR SÅ FORBANNA!

Det skal ganske mye til for å fyre meg skikkelig opp, men dette er noe som får topplokket til å koke! Kroppen dirrer og jeg må bite meg selv i leppa til blodsmaken kiler på smaksløkene og vekker vampyrinstinktene mine. Kjenner jeg blir sint bare av å skrive om det.

I dag var jeg med den ene søstera mi en tur til Lillesand for å shoppe litt siden det er søndagsåpent der. Det var visst flere enn oss som hadde tenkt akkurat den tanken i dag. Det var bortimot umulig å finne en parkeringsplass. Etter å ha virret rundt i en halv evighet, ga ei dame tegn til oss om at hun skulle kjøre. Fantastisk, tenkte vi, men gleden ble dessverre kortvarig. Som når du tisser på deg for å holde varmen (noe som er undervurdert;) En ny Volvo kommer luskende mot oss og vil forbi. Høflig som jeg er, kjører jeg litt frem, og hva gjør mannen i femtiårene i den nye Volvoen? Jo, han smyger seg inn på plassen vår! Plassen VÅR! %&#”#¤%&/”!=()/&%¤¤/t¤##¤%&&%//&e¤3!!!!! Trodde han liksom vi stod der på halv åtte midt på en travel parkeringsplass og gravde oss i nesa?! Blodet bruser i årene og dampen står ut av ørene!!! Mannen i den andre bilen forstår tydelig hva han er i ferd med å gjøre når han kaster et blikk inn i kupeen vår! Hvis blikk kunne drepe… Han snur seg elegant bort og fortsetter å manøvrerer den digre ræva inn på plassen VÅR! Også de andre voksne passasjerene i bilen kikker dumt på oss!!! Og det var faktisk det verste! DE VISSTE SÅ ALTFOR GODT HVA DE VAR I FERD MED Å GJØRE! MEN BRYDDE DE SEG?! NEI!!!

Enkelte folk altså… De tror de eier verden! Den klassiske gentlemannen har forlengst dødd ut…..

IMG_6236

Etter at sinnet hadde lagt seg, hadde vi en veldig koselig tur på shopping (som alltid;) i fine Lillesand:)

IMG_6240
 

RADIOINTERVJU

De lokale forfatterne Anette Moe og Maarten J. Havre slipper hver sin krimbok denne påsken. Der Havre blander inn det overnaturlige i sin krimfortelling, kommer Moe til å dra oss inn i mennesker innerste psykologiske gemakker. Å skrive krim kan gå inn på deg som forfatter, innrømmer begge to.

– Jeg pleier å tøyse med å si at det er en feilkobling der oppe ett eller annet sted, sier Anette Moe til KRS247.

Hun ler av hvordan hodet hennes evner å se skumle og mørke scenarier i de mest uskyldige situasjoner, siden det ikke er noe i oppveksten som skulle tilsi at hodet skulle fungere sånn. Også krimdebutant Maarten kjenner seg igjen i det.

– Jeg har alltid en haug med ideer som ligger og svirrer rundt oppi hodet.

– Og likevel er man sosialt velfungerende?

– Ja, utrolig nok, ler Moe.

Begge bøkene utspiller seg i Kristiansand. Moe liker å skue inn i menneskers indre psyke og deres bakgrunn i sine bøker. Denne gangen er det en journalist fra Fædrelandsvennen som nøster opp i familieforholdene i en oppgang, mens Havre ønsker å gjøre det overnaturlige til en mer naturlig del av krimlitteraturen i Norge – denne gangen lurer man på om det kan være varulver på ferde.

– Det er ikke så vanlig i Norge, men i USA finnes det blant annet TV-serier som tar for seg denne blandingen av krim og det overnaturlige, sier debutanten og nevner serien Grim som et eksempel.

Hør hele intervjuet her:

https://soundcloud.com/radiosor/lokale-krimforfattere

http://krs247.no/kultur/bok-litteratur/krimforfattere-er-ikke-som-alle-andre-19429/

Ha en fin lørdag!

 

JEG ER VETTSKREMT

Fire ganger har vi forsøkt å kjøpe is fra isbilen. Tvillingskattene hopper opp og ned av glede når melodien til Norge Rundt gjaller mellom husene i feltet. Vi hiver på oss sko, røsker med oss penger og løper ut. Og hver eneste gang ser vi bakenden på bilen, med det fristende skiltet av alle typer is de selger, forsvinne. Den stopper i nøyaktig tjue sekunder før den kjører videre og vi ikke har sjanse til å ta den igjen da den bare stopper tjue sekunder neste sted også. Hver gang ender vi opp med unger som gråter bitre tårer og hikster “dumme isbil”. Det nytter heller ikke å prøve å gi beskjed om at de kanskje bør gjøre stoppene litt lenger slik at folk rekker ut døra før den kjører igjen. Vi får ingen respons. Skulle da tro at de ønsker å selge is…

Men tenk, i dag, i dag dere så rakk vi ned! Vi stod klare ved døra og løp da første tonen klang 😉 Naboene må jo ha trodd at noe alvorlig var skjedd, men det fikk være det samme 😉 Denne gangen SKULLE vi kjøpe is! Har nesten blitt som en konkurranse mellom oss og den “dumme” isbilen, og i dag vant vi! 😉

IMG_6183

Det jeg ikke nevnte tidligere er at jenta vår holder for ørene når hun hører musikken fra isbilen. Hun hopper av glede, samtidig som hun tviholder for ørene. Hun synes nemlig at musikken er skummel, og mora hennes, med den heller mørke hjernen, kan ikke klandre henne. Jeg er helt enig. Hva skjuler det seg egentlig inni den gigantiske fryseboksen? Har du tenkt på det noen gang? Har det forsvunnet noen mennesker på ruta til isbilen? Jenta vår er bekymret for å høre denne musikken om natten. Jeg forsøker å berolige henne med at isbilen ikke kommer når alle sover for da er det jo ingen som kan kjøpe is. Da sier tvillingbroren at tyvene kan jo stjele is om natta. Og der fikk vi ei ny bekymring 😉 Ha ei god natt, dere 😉

 
 

KUN DET BESTE ER GODT NOK!

Jeg tenkte jeg ville tipse dere om noen fantastiske produkter hos MB Design. Hvis du ikke har prøvd å sove i silke-sengetøy før så anbefaler jeg virkelig å prøve det 🙂 Silke er bra for huden din og for soveromsmiljøet. Silke er 100 % naturfiber med unike egenskaper.

Silke beholder alltid en fuktighet på 11 % (bomull 3-4 %, kunstfibre som polyester 0,5 % og bør ikke brukes rett mot huden). Dermed tørker ikke silken ut huden din slik andre tekstiler gjør. Silke føles kjølig i det du legger deg. Dette er fordi silken henter varme fra kroppen din for så å holde på varmen. Silke er vevd slik at stoffet «puster» og leder bort varme som kroppen avgir. Derfor har silken den fine egenskapen og både føles svalende på sommerdager og varm om vinteren.

For mennesker med astma hjelper fuktigheten på åpenhet i nese og hals. Silkens fuktighet hjelper mot eksem og psoriasis. Det er gunstig for allergikere at silken gir et mer støvfritt soveromsmiljø (http://mb-design.no).

IMG_5854IMG_5577

I nettbutikken selger de også smykker, vesker, kashmir- og bambusprodukter.

IMG_5580

May Britt Jarneid som driver butikken er utdannet hudterapeut, og har driftet sin egen virksomhet siden 1977, samt jobbet mye innen salg og service. Etter utallige venninneturer til Kina, ble hun motivert til å skape en bi-virksomhet som kunne kombineres med hennes hverdag. Hun fikk noen kontakter i Beijing, som i starten laget smykker til hennes eget bruk og i 2010 startet det hun har kalt hobbyen sin, men som nå har blitt litt mer enn en hobby – med flere kontakter innen kasjmir, vesker, smykker, osv.

Nå omfatter sortimentet alt fra smykker, armbånd, ørepynt, skjerf, hansker, vesker og kasjmirprodukter (http://mb-design.no)

May-Britt-150x150
 

BOKTRAILER – TAUSE OFRE

I mars i år ble min tredje kriminalroman, Tause ofre, utgitt. Se boktraileren her:

https://youtu.be/bZFYkHEU7VI

Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Hva foregår egentlig bak tildekte vinduer og lukkede dører i ditt eget nabolag? Hvilke hemmeligheter skjuler menneskene som bor så tett innpå deg?

Fredrikke Sandøy er en journalist som higer etter forandringer i livet sitt.
I håp om mer frihet, flytter hun fra barndomshjemmet sitt i Søgne til en bygård i Kristiansand sentrum. Men kanskje er ikke dette en god løsning likevel?
Det er vanskelig å stifte nye bekjentskap og Fredrikkes nye naboer er svært tilbakeholdne. Skjuler de noe? Journalisten i henne vekkes, og det resulterer i at en trist historie til slutt rulles opp. Fredrikke blir stående ansikt til ansikt med sannheten.

Boka kan kjøpes her: http://forlagshusetivestfold.no/tause-ofre-anette-moe

 

FOR EN DAG!

I dag har det vært skikkelig sommer på det blide Sørlandet 🙂 Endelig fikk vi litt sommervær igjen og disse dagene må nytes til det FULLE! Vet ikke når vi får en slik dag igjen.

Vi har storkost oss i båten og tvillingskattene elsker å kjøre fort! Det finnes ikke noe finere en den sørlandske skjærgården, spør du meg! 🙂

IMG_6107

I bakgrunnen ser du Varoddbroa i Kristiansand.

IMG_6143

Kilden konserthus til venstre.

IMG_6118IMG_6141

Det er så spennende å lete etter krabber og fine skjell. Til og med foreldrene synes dette er gøy 😉 Det er fort å plumpe uti når man blir så ivrige så vest er bra å ha i vannkanten også 🙂

IMG_6130IMG_6142IMG_6144
 

SOMMER PÅ SØRLANDET

I går kveld var jeg på quiz i Ravnedalen i Kristiansand. Jeg har vel knapt vært på quiz før, så det var kanskje på tide 😉 Slike blandede spørsmål er ikke min sterkeste side 😉 Godt de andre på laget var mer drevne 😉 13. plass og totalt 42 lag var ikke så verst synes jeg 😉 Man lærer mye unyttig nytt, som for eksempel av Marve Fleksnes sitt mellomnavn er Almar 🙂 Vi koste oss med god mat og drikke i fineste Ravnedalen.

1.jpg-675

General Joseph Frantz Oscar Wergeland plantet de første trærne i den vakre dalen i 1874. Før Generalen tok tak var Ravnedalen et sumpig lende, et jungelkratt under bratte fjellvegger. Generalen fikk parken totalfredet for all fremtid (http://ravnedalen.no/)

Parken er virkelig verdt et besøk. Cafe Generalen serverer berømte burgere i sommerhalvåret, og det arrangeres ukentlige konserter, bingo, quiz og kor & allsang (http://ravnedalen.no/)

 

 

JEG ER FORDOMSFULL OG KALD!

Jeg antar at de fleste har lest bøker der forfatteren i sitt etterord skriver at historien er ren fiksjon. Jeg har alltid undret meg over nødvendigheten av å presisere dette i et skjønnlitterært verk. Det bør vel være åpenbart at historien er oppdiktet? Men at det av og til kan være noen innslag av virkelige hendelser.  Ellers ville bøkene falt inn under andre sjangre, som biografier for eksempel.

I dag stiller jeg meg litt annerledes til denne saken, og kommer garantert til å spesifisere i min neste bok at historien er ren fiksjon, bare for å ha mitt på det rene. Nå tror jeg egentlig ikke det vil ha så mye å si for dem som virkelig ønsker å kritisere meg, men da står det i hvert fall der.

Etter at jeg utga min tredje kriminalroman, Tause ofre, i mars i år, opplevde jeg å få satt flere negative merkelapper på meg selv. Jeg tåler veldig godt kritikk og konstruktive tilbakemeldinger på det jeg skriver, og mener det er viktig og nødvendig for å utvikle seg i forfatterskapet. Leserne har mye å lære meg og jeg setter pris på konstruktiv kritikk.  Men når denne kritikken plutselig går på meg som person, da synes jeg ikke lenger noe om det.

Jeg skriver om vonde skjebner i mine bøker, og heldigvis får jeg tilbakemeldinger om at jeg gjør dette på en respektfull måte og at jeg får leserne til å føle sympati for personene i bøkene som ikke alltid er lette å like. Dette fordi jeg går i dybden på hva karakterene har gjennomgått i livet og slik klarer å skape en slags forståelse.

Jeg har aldri tidligere opplevd at kritikken har blitt personlig, men denne gangen ble jeg blant annet kalt både kald og fordomsfull, og fikk beskjed om at det jeg skrev var ondskap.  Fordomsfull fordi jeg denne gangen skriver om de svake gruppene i samfunnet, noe jeg ikke er alene om å gjøre som forfatter. Neste bok kommer til å handle om et annet miljø. Sånn er det for oss som skriver, vi beveger oss innenfor alle sosiale lag i bøkene våre og jeg mener at det bør være aksept for dette.

Tilbakemeldingene sved mer enn jeg ønsket. Jeg vet jo at man legger hodet på hoggestabben når man velger å skrive ei bok som alle kan lese, men jeg var ikke forberedt på at jeg som person skulle bli synonymt med det jeg skrev. Det er jo ikke mine meninger som kommer frem i historien, noe er selvsagt påvirket av meg og mine synspunkter, men stort sett er det meninger jeg tillegger karakterene mine. Det hjelper å tenke på at alle andre som har kommet med tilbakemeldinger, mener det motsatte av denne ene personen. Likevel er det skremmende hvordan mennesker tolker ei bok eller en situasjon helt forskjellig. Ironisk nok er dette er tema i den siste boka mi, hvordan erfaringer og livssituasjon gjør at vi fokuserer på ulike ting og dermed vurderer situasjoner på forskjellige måter.  Folk har selvsagt rett til å ha sine meninger bare de holder seg til saken, men det er frustrerende at noen tolker det jeg skriver helt motsatt av det det var ment som. Jeg fikk tidlig en mistanke om at denne personen kanskje trodde det var han/hun en av karakterene var basert på, og ganske riktig fikk jeg raskt dette bekreftet. Det er overhodet ikke tilfellet, jeg finner ingen likheter og kjenner heller ikke denne personen særlig godt.

Er det ikke rart at det er de negative kommentarene som fester seg selv om 99 % av tilbakemeldingene er positive?