FOR EN DAG!

I dag har det vært skikkelig sommer på det blide Sørlandet 🙂 Endelig fikk vi litt sommervær igjen og disse dagene må nytes til det FULLE! Vet ikke når vi får en slik dag igjen.

Vi har storkost oss i båten og tvillingskattene elsker å kjøre fort! Det finnes ikke noe finere en den sørlandske skjærgården, spør du meg! 🙂

IMG_6107

I bakgrunnen ser du Varoddbroa i Kristiansand.

IMG_6143

Kilden konserthus til venstre.

IMG_6118IMG_6141

Det er så spennende å lete etter krabber og fine skjell. Til og med foreldrene synes dette er gøy 😉 Det er fort å plumpe uti når man blir så ivrige så vest er bra å ha i vannkanten også 🙂

IMG_6130IMG_6142IMG_6144
 

SOMMER PÅ SØRLANDET

I går kveld var jeg på quiz i Ravnedalen i Kristiansand. Jeg har vel knapt vært på quiz før, så det var kanskje på tide 😉 Slike blandede spørsmål er ikke min sterkeste side 😉 Godt de andre på laget var mer drevne 😉 13. plass og totalt 42 lag var ikke så verst synes jeg 😉 Man lærer mye unyttig nytt, som for eksempel av Marve Fleksnes sitt mellomnavn er Almar 🙂 Vi koste oss med god mat og drikke i fineste Ravnedalen.

General Joseph Frantz Oscar Wergeland plantet de første trærne i den vakre dalen i 1874. Før Generalen tok tak var Ravnedalen et sumpig lende, et jungelkratt under bratte fjellvegger. Generalen fikk parken totalfredet for all fremtid (http://ravnedalen.no/)

Parken er virkelig verdt et besøk. Cafe Generalen serverer berømte burgere i sommerhalvåret, og det arrangeres ukentlige konserter, bingo, quiz og kor & allsang (http://ravnedalen.no/)

 

 

JEG ER FORDOMSFULL OG KALD!

Jeg antar at de fleste har lest bøker der forfatteren i sitt etterord skriver at historien er ren fiksjon. Jeg har alltid undret meg over nødvendigheten av å presisere dette i et skjønnlitterært verk. Det bør vel være åpenbart at historien er oppdiktet? Men at det av og til kan være noen innslag av virkelige hendelser.  Ellers ville bøkene falt inn under andre sjangre, som biografier for eksempel.

I dag stiller jeg meg litt annerledes til denne saken, og kommer garantert til å spesifisere i min neste bok at historien er ren fiksjon, bare for å ha mitt på det rene. Nå tror jeg egentlig ikke det vil ha så mye å si for dem som virkelig ønsker å kritisere meg, men da står det i hvert fall der.

Etter at jeg utga min tredje kriminalroman, Tause ofre, i mars i år, opplevde jeg å få satt flere negative merkelapper på meg selv. Jeg tåler veldig godt kritikk og konstruktive tilbakemeldinger på det jeg skriver, og mener det er viktig og nødvendig for å utvikle seg i forfatterskapet. Leserne har mye å lære meg og jeg setter pris på konstruktiv kritikk.  Men når denne kritikken plutselig går på meg som person, da synes jeg ikke lenger noe om det.

Jeg skriver om vonde skjebner i mine bøker, og heldigvis får jeg tilbakemeldinger om at jeg gjør dette på en respektfull måte og at jeg får leserne til å føle sympati for personene i bøkene som ikke alltid er lette å like. Dette fordi jeg går i dybden på hva karakterene har gjennomgått i livet og slik klarer å skape en slags forståelse.

Jeg har aldri tidligere opplevd at kritikken har blitt personlig, men denne gangen ble jeg blant annet kalt både kald og fordomsfull, og fikk beskjed om at det jeg skrev var ondskap.  Fordomsfull fordi jeg denne gangen skriver om de svake gruppene i samfunnet, noe jeg ikke er alene om å gjøre som forfatter. Neste bok kommer til å handle om et annet miljø. Sånn er det for oss som skriver, vi beveger oss innenfor alle sosiale lag i bøkene våre og jeg mener at det bør være aksept for dette.

Tilbakemeldingene sved mer enn jeg ønsket. Jeg vet jo at man legger hodet på hoggestabben når man velger å skrive ei bok som alle kan lese, men jeg var ikke forberedt på at jeg som person skulle bli synonymt med det jeg skrev. Det er jo ikke mine meninger som kommer frem i historien, noe er selvsagt påvirket av meg og mine synspunkter, men stort sett er det meninger jeg tillegger karakterene mine. Det hjelper å tenke på at alle andre som har kommet med tilbakemeldinger, mener det motsatte av denne ene personen. Likevel er det skremmende hvordan mennesker tolker ei bok eller en situasjon helt forskjellig. Ironisk nok er dette er tema i den siste boka mi, hvordan erfaringer og livssituasjon gjør at vi fokuserer på ulike ting og dermed vurderer situasjoner på forskjellige måter.  Folk har selvsagt rett til å ha sine meninger bare de holder seg til saken, men det er frustrerende at noen tolker det jeg skriver helt motsatt av det det var ment som. Jeg fikk tidlig en mistanke om at denne personen kanskje trodde det var han/hun en av karakterene var basert på, og ganske riktig fikk jeg raskt dette bekreftet. Det er overhodet ikke tilfellet, jeg finner ingen likheter og kjenner heller ikke denne personen særlig godt.

Er det ikke rart at det er de negative kommentarene som fester seg selv om 99 % av tilbakemeldingene er positive?

 

IN LOVE

Jeg elsker solbriller og har i det siste sett at flere og flere går med trebriller. De er bare så kule! Nå har jeg endelig fått meg et par fra Proof Eyewear Norge 🙂 De er bare råfine! Og det kuleste av alt er at de er laget av et skateboard! Ikke alle som kan si at de går med deler av et skateboard på nesa 😉 Elsker at produktene deres er laget av bærekraftige, resirkulerte og miljøvennlige materialer 🙂 De har også mye annet kult i nettbutikken – http://www.iwantproof.no

IMG_6075
Proof Eyewear er ny i Norge, men selges i over 20 land og over hele USA! De tre brødrene satset alt og startet i en garasje, med bestefarens sagbruk som inspirasjon.
Når de produserer og velger materialer handler det om bærekraft, gjenbruk og resirkulerte materialer, og alt de gjør går hånd i hånd med deres verdier rundt naturvern og samfunnsansvar. Gjennom sine DO GOOD prosjekter gir de en del av overskuddet til håndplukkede prosjekter hvert år (http://www.iwantproof.no/om-proof-eyewear.html)
 

DEN NABOEN ALTSÅ!!!

Flere enn meg som er overbevist om at også naboen legger sitt skittentøy i din kurv? Det må jo være eneste logiske forklaring når tårnet av skitne truser og illeluktende sokker bare vokser og vokser selv om du vasker og vasker! Og det kan da umulig bli så mye tøyvask etter fire mennesker! Vi har nok noen naboer som har noe å tilstå 😂

IMG_6052
 

HVA HAR DE GJORT NÅ?!

I går gikk mannen for å legge seg før meg (B-mennesker har lakenskrekk) 🙂 Ikke lenge etter han har gått opp i andre etasje hører jeg lav, oppgitt “roping” på meg. Å nei, tenker jeg. Hva har (t)villingene nå gjort? Tusen tanker går gjennom hodet. Har de funnet en penn igjen og laget kunst på vegger, møbler og tak?

IMG_3752

Emma (3 år) har tegnet ei krokodille 😉 På bildet har mora startet forsøket med å prøve å fjerne alle spor 😉

Har de dratt ut alt tøyet fra klesskapet? Har de vannet blomster igjen så det flyter jord alle veier?

Med skuldrene heiset opp til ørene, tvinger jeg de blytunge beina opp trappa (som gjerne kunne vært lengre akkurat i kveld). Jeg finner mannen inne på soverommet vårt med hodet inni klesskapet på jakt etter sengetøy 🙂 Verre var det altså ikke! Noen andre som hater å komme inn på soverommet bare for å oppdage at man har glemt å legge på sengetøy etter å ha luftet dyne og pute? I-landsproblem, jeg vet, men fytti så kjipt det er! 😉

Ha en super dag, alle sammen, med eller uten sengetøy 🙂

 

VERDT ET BESØK

I går var det ganske bra vær på Sørlandet, selv om temperaturen ikke er helt på plass ennå. Vi tok oss derfor en tur i Dyreparken i Kristiansand. Vi er så heldige som bor så nærme denne fine parken, og det er spesielt at vi nå kan skape nye minner med egne barn i parken vi selv har tråkket i som barn 🙂 Anbefaler alle som ferierer på Sørlandet om å ta turen innom. Her har de noe for alle aldre og spesielt gøy er det i Bob-banen og Tømmerrenna (jeg bruker bevisst de opprinnelige navnene på attraksjonene da de for meg alltid vil hete det) synes våre to små på fire år 🙂

IMG_5999IMG_6007IMG_6047IMG_6046
 

DETTE MÅ DERE BARE SE!!!

Det hele begynte vel i 2011 da verdens lengste TV-sending (134 timer!) ble sendt på NRK; Hurtigruten – minutt for minutt. Siden har slike programmer fulgt som perler på en snor; Nordlandsbanen – minutt for minutt, Sommerbåten – minutt for minutt og nå som siste tilskudd på stammen; Fuglefjellet – minutt for minutt der seerne får bli med til sjøfuglenes borettslag på Hornøya i Finnmark. Vi følger livet i fuglefjellet minutt for minutt, med femten kamera montert på reirene der sjøfuglene ruger og eggene klekkes (https://tv.nrk.no/serie/fuglefjellet-hornoeya-minutt-for-minutt/DVNA25000716/22-06-2016).
www.nrk.no

En ubeskrivelig spennende TV-serie som jeg anbefaler på det varmeste. Hver kveld i sommer har jeg benket meg foran TV-en med en pose twist, bridgeblanding og en kopp Earl Grey. Teen har jeg etter hvert måtte kutte ned på da programmet er så spennende at jeg ikke har tid til å gå på do. Kommentatorene gjør en fantastisk jobb og holder tempoet oppe.

Av og til blir det litt vel mye dramatikk, når det blåser opp til kuling biter jeg negler av å se på den vågale flyakrobatikken og de krevende landingene, og når rovdyr lusker rundt for å skaffe seg en matbit. Romantikk og erotikk er også et kjent innslag. Med andre ord har denne serien alt! Det er bare å tenne stearinlysene, krype under ullpleddet og nyte 🙂

Så godt å se at lisenspengene blir bra anvendt 🙂 Men søte er de da, alle disse ulike fugleartene vi har 🙂

Nå venter jeg bare på den nye serien: Utedassen – minutt for minutt (hvem er dårlig i magen i dag?) 🙂

Her kan du se en spennende episode – hvis du tør:

https://tv.nrk.no/serie/fuglefjellet-hornoeya-minutt-for-minutt/DVNA25000516/18-06-2016#

 

MIN MØRKE, FORSKRUDDE HJERNE

I dag tok jeg meg en løpetur i skogen. Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å trene mer ute nå som det er så fint vær, i stedet for å svette inne på tredemølla. Det er helt fantastisk å koble ut verden og bare la tankene få fritt spillerom. Samtidig er det nettopp det som ofte blir en utfordring for min del. Jeg pleier alltid å spøke med at jeg må ha en feilkobling i hjernen et sted, dette fordi jeg er en spesialist på å snu de meste idylliske situasjoner til skrekkhistorier:) En digg løpetur i skogen i nydelig vær og med fuglesang som kiler i ørene, kan fort utarte seg til det verste marerittet. Og når jeg da i tillegg finner det for godt å legge løpeturen forbi det ene stedet jeg bruker som åsted i en av krimbøkene mine, ja da er det gjort:) Forlatte brøyteploger og annet skrap langs løperuten min setter tankene i sving. Hvem har kastet fra seg dette? Hvor er de nå? Bor de i ei rønne her inne i skogen og speider etter ensomme løpere? Filmer som “Wrong turn” dukker opp i hukommelsen. Skrekk og gru! Hva slags lyd var det? En kvist som knakk? Tung pusting bak den enorme trestammen der borte? Jeg kikker like mye bak meg som foran når jeg løper og det er et under at jeg ikke faller. Jeg nærmer med åstedet mitt, et åsted jeg selv har konstruert oppi mitt litt vel fantasifulle hode, men like virkelig til tross for det. Den gamle rønna av ei hytte står det fortsatt, og liksom stirrer på meg med skitne, knuste vindusflater. Jeg setter opp tempoet, risikerer å få en alvorlig kink i nakken idet jeg løper forbi og ikke våger å ta blikket fra hytta. Puster lettet ut idet jeg er trygt forbi. Men hva finner jeg lenger inn i skogen? I en lysning står et hagebord og tre tilhørende stoler! Og på toppen av det hele har noen pyntet bordet med en kunstig blomsteroppsats! Hjelpes! Hvem bruker dette stedet, midt i skogen, som sin private veranda?! Løpeturen er brått over. Jeg snur, spurter forbi åstedet og løper til jeg kjenner blodsmaken i munnen. Effektiv trening, om ikke annet:) Fornuften sier at den største faren jeg kan møte på i skogen her på rolige sørlandet, er gigantiske hoggormer med enorme tenner eller en brunstig elgokse, men i mitt hode skjer det mye mer spennende ting:) God inspirasjon å hente i skogen, så nå blir det rett hjem og skrive:)

Jeg slår nok en gang fast at hjernen til krimforfattere ikke fungerer helt som hjernen til mer normale mennesker:) Jeg er sikker på at det hadde blitt oppdaget en feilkobling under topplokket mitt om jeg noen gang fikk utført en hjerneskanning:) Jeg lever imidlertid god med min lille skavank.  Men nå kan ikke jeg svare for dem som må omgås meg daglig:) Hihi:)

Juhu! Jeg overlevde!:)

 

NÅR FERIEN REGNER BORT…

Da må vi finne på andre ting enn den planlagte båtsommeren vi så for oss. I dag var vi med tvillingskattene i badelandet i Kristiansand Dyrepark. Det er alltid stas, og det er fire stk slitne barn og voksne som vender nesa hjem igjen:)

Vi måtte selvsagt en tur utendørs også, men det var i kaldeste laget når det striregnet. Spennende var det uansett. Foreldrene synes det er veldig gøy i de mange store skliene, bare synd barna er for små enda. Hihi… Da må vi renne på tur:)

image1 (14)image1 (15)

http://www.dyreparken.no/Badelandet/