ER DET GALT Å KLEMME?

I Daily Mail leser jeg om et “social service agency” (barneverntjeneste) i New Zealand som har laget en kampanje som omhandler klemming og barn. De oppfordrer foreldre til ikke å oppmuntre barn til å klemme og kysse slektninger fordi det kan sende feil signaler til barna om deres rett til å samtykke og bestemme over egen kropp.

Jula og andre spesielle anledninger er høytid for klemming. Vi har vel alle opplevd å måtte klemme ei gammel grandtante på et rynkete kinn og deretter fått et smask på kinnet av knallrøde lepper. Det var nok først og fremst bare flaut, og til tross for dette har vel samtlige av oss lært hvor grensene våre går i forhold til egen kropp og samtykke. Det er helt normalt for mange foreldre å be ungene klemme familie og slektninger når de ankommer et selskap eller når de drar. Og for mange barn er dette helt uproblematisk. Klemming og nærhet er (heldigvis) en naturlig del av oppveksten for de fleste, en god måte å vise omsorg på, og det oppleves derfor ikke som unaturlig eller utrygt å vise slik atferd overfor andre. Men personlig synes jeg ikke det sømmer seg å be barna sine kysse andre, og særlig ikke på munnen. Jeg kysser mine egne barn stadig vekk fordi jeg rett og slett ikke kan dy meg. De er bare så søte og små og jeg elsker dem så utrolig høyt. Jeg kan ikke kose og nusse nok på dem. Men jeg er mammaen deres, ikke en grandtante de ser et par ganger i året. De fleste av oss opplever et kyss som mye mer intimt enn en klem, og jeg mener at dette ikke er noe man skal oppfordre barna sine til å dele ut til andre om de ikke selv gjør det på eget initiativ.

Derimot synes jeg det er uproblematisk å oppfordre barna sine til å klemme slektninger, men om de ikke vil så er dette helt i orden. Da skal man ikke presse dem. De bestemmer selv over sin egen kropp og det er viktig at de lærer dette tidlig slik at de får sunne holdninger til at det er de som må samtykke til nærhet med andre. Dette er et svært viktig tema å snakke med barna om, særlig når de blir eldre. Samtidig synes jeg denne kampanjen fort kan misforstås og tolkes som at klemming er en seksuell aktivitet, noe jeg personlig mener det absolutt ikke er. Likevel vil det dessverre være barn som forbinder klemming med overgrep og svik fra voksne.

Foreldre kjenner sine barn og vet om de håndterer nærhet eller ikke. Barn er utrolig forskjellige og noen vil oppleve klemming som vanskelig. Da er det foreldrenes ansvar å ikke presse dem til å vise slik nærhet overfor andre.

En annen kampanje de har gående er at foreldre ikke skal tvinge barna til å sitte i nissens fang. Dette er jeg helt enig i. I Norge har vi ikke noen årelang tradisjon der vi lar barna våre sette seg i fanget på en fremmed mann utkledd som en nisse på et og annet kjøpesenter. Altså, hvor skremmende kan ikke dette være for små barn! Her er det helt i orden at noen barn bare vil vinke til nissen eller gi en “high-five”.

Hva mener du?

Les hele saken her: Daily Mail

English version under the photo:

IMG_0776

English version:

Is it wrong to hug others?

In the Daily Mail, I read about a social service agency in New Zealand which has created a campaign about hugging and children. The campaign tells parents not to encourage children to hug and kiss relatives because it could send the wrong message to children about their right to consent and decide over their own bodies.

Christmas and other special occasions is time for hugging. We have all been “forced” to hug an old wrinkled aunt and then got a smacking kiss on the cheek of bright red lips. It was first and foremost embarrassing, and we all have learned where to draw the line when it comes to our bodies and consent. It is quite normal for many parents to ask their children to hug family and relatives when they arrive at a party or when they leave. And for many children this is entirely unproblematic. Intimacy and cuddling are thankfully a natural part of the upbringing for most children, a healthy way to show you care. But personally I do not think it is ok to ask your children to kiss others, and especially not on their lips. I kiss my children constantly because I simply can’t help myself. They are just so cute and I love them with all my heart. But I am their mother, not an aunt they see a few times a year. Most of us experience a kiss much more intimate than a hug, and I mean that this is not something you should encourage your kids to hand out to others if they don’t do it on their own initiative.

On the other hand, I don’t find it problematic to encourage your children to hug relatives, but if they won’t it is ok. You should not force them. They decide over their own body and it is important that they learn this in a early age so they understand their right to consent to intimacy with others. This is a very important topic to discuss with children, especially when they get older.

 I think this campaign easily can be misunderstood and interpreted in a way that hugging is a sexual activity, something I personally think is far from the truth. Nevertheless, it is unfortunately children that links hugging with abuse and betrayal of adults.
Parents know their children and know if they handle intimacy or not. Children are incredibly different and some will experience hugging an intimacy as difficult. In these cases it is the parents’ responsibility not to force them to show intimacy by hugging others.

Another campaign they have going is that parents should not force children to sit in Santa’s lap. I totally agree on this. In Norway we have no tradition where we let our children sit in the lap of a strange man dressed as a Santa on an occasional mall. Imagine how scary this can be for small children! It is all right that some children just want to wave to Santa Claus or give a “high-five”.

What is your opinion about this?

 

DEN BESTE GAVEN TIL DEG SELV

Suzannes Hudpleie i Øvrebø (2 mil nord for Kristiansand langs RV 9) er den eneste hudpleieren i Agder av O-Way (Organic Way) sine deilige hudpleieprodukter. Jeg var så heldig å få lov til å teste produktene først og kunne få pengene tilbake av produsenten om jeg ikke var fornøyd. Det kommer jeg garantert ikke til å gjøre! Nå har jeg testet produktene i ei drøy uke og jeg er strålende fornøyd!

IMG_1023IMG_1024

Produktene har en lett og frisk/ren konsistens. Huden føles glatt og myk etter behandlingen. Det som er så bra med denne serien er at de har fokus på naturlige ingredienser, et bærekraftig miljø, resirkulerte og resirkulerbar emballasje og fair trade-handel. Produktene er produsert i Italia.

Ta kontakt med salongen for å få produktene tilsendt: tlf. 412 72 101 eller via https://www.facebook.com/Suzannes-Hudpleie-287107258097349/

“We believe that using healthier, more natural ingredients, rich in active ingredients and without chemical treatments, is healthier for our bodies and increases the quality and well-being of our lives. From the biodynamic medicinal herbs it’s possible to obtain precious km zero actives and essential oils according to natural processes. The essential oils not only give rise to intoxicating fragrances (not sinthetical fragrances), but they are also functional active ingredients on hair and emanate calming, restoring and refreshing effects on mind and body” (Oway.it).

Salongen fører også vipper fra Duff Lashes:

IMG_0910

Innlegget er ikke sponset

 

Ribbefett på baken

I går skrev jeg om all den gode julematen som fortæres og legger seg som en matbaby i magen. I dag har jeg tatt noen grep. Urd har roet seg ned og da var det bare å kle seg godt og ut for å gjennomføre juletrimmen;) Jeg har ikke glemt gamle kunster og kan forsikre om at jeg kom meg rett på beina etterpå, men det ble ikke med i bildet;)

 

Gravid igjen? Nei!

Magen er konstant oppblåst. Man føler seg uvel store deler av dagen. Kvalmen er like rundt hjørnet etter hvert måltid. Man er trøtt hele tiden. Kroppen kjennes tung som stein. Sofaen er din beste venn. Du begynner så smått å lure på om du er gravid… Det var overhodet ikke planen nå. Du har nettopp begynt i ny jobb og ønsker ikke å måtte fortelle sjefen at du gjør en gjesteopptreden før du forsvinner ut i ammetåke, nattevåk og bleieskift. Ungene begynner omsider å bli så store at de klarer mye selv og mannen begynner å bli en dreven husfar etter nøye instruksjoner fra fruen. Livet begynner så smått å gå på skinner igjen for travle småbarnsforeldre.

Når sjokket så smått flater ut, slår fornuften inn. Den oppblåste magen, kvalmen og slitenheten er ikke tegn på at du er gravid. Det er jul! Hi hi! Hver eneste dag står nye overdådige bord dekket med de deiligste retter. Du spiser til du ikke makter å reise deg og kjenner at maten truer med å komme opp igjen. Magen er full før øynene er mette. Familieselskaper står i kø og nye måltider og kaker skal inntas. Vi har det godt, dere.

IMG_1186IMG_1157

Dette var et humoristisk innslag. Jeg vet at det er mange som ikke har det slik og mine tanker går til dem. Det er viktig at vi deler av det vi har og gleder noen som har det vanskelig.

God jul, dere;)

 

Å avlyse hele jula

Jeg er nok ikke alene om å mene at desember ofte er en stressende måned, og som av og til drømmer om å hoppe over hele jula. Det er så mange hyggelige ting man ønsker å få med seg, i tillegg til at det er en god del som må ordnes i hus og hjem. I år har jeg virkelig senket kravene i forhold til de huslige gjøremålene. Hva gjør det vel om vinduene er skitne når det likevel blir mørkt kl tre? Og jeg tviler på at julegjestene våre sjekker om skuffer og skap på kjøkkenet er vasket… Likevel er det masse som skal ordnes.

Det er virkelig en øvelse å trekke pusten dypt av og til, la huset flyte, utsette noen gjøremål og bare sette seg ned og nyte ungene. Og det finnes jo ikke noe bedre tid enn nettopp det! Mitt nyttårsforsett skal være å bli flinkere til å lage slike lommer av tid der jeg bare er mamma uten og haste fra vaskerommet til kjøkkenet til badet for å ordne noe mens jeg egentlig sitter og ser en film med ungene. Denne dyrbare tiden når ungene er små går så altfor fort.

Men nå er det meste klart til den store dagen. Gjestene er i hus, treet er pynta med julekuler som alle har sin unike historie (treet vårt er ikke som de du finner i interiørblader), gavene ligger under tunge grener og frister, tøyet er hengt frem og maten er påbegynt.

IMG_1094

Surfenissen fra Florida er på plass

To forventningsfulle små tvillingskatter sovnet omsider etter å ha hengt opp julestrømpe og satt frem småkaker og melk til nissen. Nå håper vi bare at nissen har vett til å bruke peisen på kjøkkenet der det ikke er fyr i kveld;)

IMG_1103

Ønsker dere alle ei riktig god jul og sender varme tanker til dem som gruer seg til dagene fremover. Husk at vi alle betyr noe for noen.

“Jula er for alltid, ikke bare for en dag,
for det å elske, dele og gi, kan ikke settes vekk
som bjeller, lys og glitter i ei eske på ei hylle.
Det gode du gjør for andre, er det gode du gir deg selv.”

-Norman Wesley Brooks

 

Det var bæsj over det hele!

Det merkes at det nærmer seg julaften. Sofaen blir ikke slitt i desember, for å si det sånn;) Og hodet er fullt av tusen ting man skulle ha gjort, men innser at man ikke rekker. Men jul blir det uansett;) Hver morgen er det like spennende å se hvor dratt det er mulig å bli i ansiktet;) Jeg trenger ikke be om å få poser når jeg nå skal handle inn det siste til jul, jeg har to medbrakte søppelsekker under øynene;)

Bedre ble det ikke i dag tidlig da jeg i halvørska skulle sette meg på do og jeg registrerer at noe ikke er som det pleier:

IMG_1083IMG_1084

Det er tydelig at det er en liten Rampenisse som er litt dårlig i magen etter å ha spist nesten hele den store kakemannen som sønnen hadde lagt utenfor døra hans;)

 

Å mobbe noen som har gått bort

Mobbing, og særlig nettmobbing, er et stort samfunnsproblem. Jeg har skrevet om det før og jeg gjør det igjen, og jeg kan love dere at dette ikke blir siste gangen. Det er et tema som aldri kan vies nok oppmerksomhet. VG skriver i dag om en tenåring fra Texas som tok sitt eget liv i slutten av november etter å ha blitt utsatt for årelang mobbing på nettet. To dager etter at hun ble begravet, fortsatte mobbingen på en minneside opprettet i hennes navn. Folk antok naturligvis at familien hadde laget minnesiden, og begynte å poste medfølende kondolanser. Men etter kort tid la noen ut hetsende kommentarer og bilder.

Mobbingen bestod i kommentarer om vekten og utseendet hennes, og det ble opprettet falske profiler i sosiale medier. Det ble også opprettet falske datingsider med jentas navn og bilde hvor hun anvigelig tilbød sex. Telefonnummeret hennes ble lagt ut på flere av sidene. Når jenta og familien fikk slettet én side, ble det opprettet en ny et par dager senere. Politiet hadde ikke mye hjelp å tilby i kampen mot de anonyme mobberne, ifølge familien.

Les hele saken her: http://www.vg.no/nyheter/mobbing/nettmobbet-etter-sin-doed/a/23878683/

Saker som denne er vonde å lese. Til og med etter noens død, opplever familie og etterlatte at det snakkes nedlatende om personen de har mistet. Det at noen skal behøve å forholde seg til slikt midt i en sorgprosess, er hjerteskjærende! Disse personene som gjør slikt, trenger hjelp. Vi har alle et ansvar for å stoppe mobbing.

I følge Medietilsynet kan vanlige måter å mobbe eller trakassere på nettet være å sende sårende eller stygge meldinger og bilder direkte til en person, eller spre det slik at mange kan se det. Digital mobbing kan foregå i det skjulte og anonymt. Slik mobbing kan få fatale konsekvenser, sånn som denne saken der vedkommende tok sitt eget liv antakelig etter å ha vært utsatt for årelang mobbing. Tenk deg selv hvordan du som ung ville reagert på sårende og stygge kommentarer som at du aldri skulle vært født, at du er så stygg at folk vil kaste opp når de ser på deg, at verden ville vært et bedre sted uten deg! Når du befinner deg i en alder der du så smått holder på å løsrive deg fra foreldrene, kroppen er i eksplosiv utvikling og selvtilliten ikke alltid er på topp. Mange opplever å være usikre og er derfor ekstra sårbare. Og slike meldinger og kommentarer er så altfor lett å sende når man sitter trygt bak en PC-skjerm på sitt eget soverom. Man trenger ikke face personen man trakasserer og ofte kan det gjøres anonymt. Jeg blir ofte overrasket over voksne mennesker som lirer av seg eder og galle i diverse kommentarfelt på Facebook. En uskyldig statusoppdatering kan virkelig sette sinnet i kok og det kan virke som om mange ikke tenker over at de faktisk skal treffe disse menneskene de skriver slikt til på butikken eller på fotballtreningen til sønnen. Tenk deg selv som voksen hvor fort det er å bli såret dersom man får en negativ tilbakemelding, den kan til og med være konstruktiv. Selv om man samme dag har fått åtte positive tilbakemeldinger, hvilke er det som henger igjen?

image

Foto: @vestgardenfoto

De voksne har et særlig ansvar for å oppdage og stanse mobbing. Det viktigste foreldre kan gjøre er å være tilstede og oppmerksomme på atferdsendring hos de unge. Skolen har også et ansvar, i opplæringsloven § 9a-3 står det at elever skal bli beskyttet mot å plages på skolen. Samtidig må foreldre være våkne og forstå at også egne barn kan mobbe. Mange av oss har en tendens til å tro at våre barn aldri kunne funnet på å gjøre noe slikt, men de kan være inne i en vanskelig periode og la usikkerheten gå utover andre, eller de kan henge seg på andre som mobber fordi de ikke tør å stå imot. Årsakene kan være mange. Den som blir mobbet blir sittende igjen med følelsen om at det er noe galt med han eller henne, mens det i realiteten er den som mobber som har utfordringer og trenger å lære andre strategier for å få utløp for sin frustrasjon på.

Det er viktig å snakke med barna om hvordan man oppfører seg på sosiale medier, hva som er akseptabelt og ikke, og følge de anbefalte aldersgrensene som er satt. Og ikke minst må vi voksne være gode rollemodeller! Hvordan skal vi kunne forvente at barna våre skal “oppføre” seg sivilisert på sosiale medier når vi ikke engang klarer det selv?!

Bry deg heller en gang for mye enn en gang for lite. Du kan utgjøre den store forskjellen. Jeg vet at denne frasen er litt slitt, men den er så sann!

Se gjerne http://www.udir.no/nullmobbing/ for flere råd og tips.

Takk for at du leste! Ønsker deg en nydelig dag:)

– Anette

 

SE HVA VI FANGET PÅ KAMERA I NATT!

I går kveld satte mannen og jeg oss ned for å kose oss med en film. Det merkes at julaften nærmer seg for jeg klarte knapt å holde øynene oppe og gikk glipp av det meste av handlingen. Jaja…

Mot slutten av filmen blir vi oppmerksom på en lyd på kjøkkenet. Vi ser på hverandre. Hva kan det være? Skrekk og gru! Vi har fått mus i hus! Lyden er ikke til å ta feil av! Små føtter som piler over gulvet. Og så rett før jul! Perfekt! Og vi som skal ha folk på julaften. I hodet mitt står problemene i kø! Netter med dårlig søvn fordi jeg frykter at musene skal komme opp på soverommet og løpe over meg når jeg sover, julematen som må låses inn så ikke musene inviterer til et festmåltid og kostnadene med å få huset musetett. I ren refleks trekker jeg beina opp i sofaen. Dette orker jeg ikke å forholde meg til!

Jeg bruker mannen som et menneskelig skjold idet jeg selv tar museskritt mot kjøkkenet. Jeg frykter synet som vil møte meg.

Da vi når endestasjonen, ser vi ingenting. Typisk! Nå har vel musa løpt inn i et kjøkkenskap for å lete etter en godbit. Det er da vi ser det. Kameraet vi har satt opp på kjøkkenet tidligere den kvelden for å forsøke å fange Rampenissen på film. Det er tvillingene sin ide. Vi plukker opp kameraet og spoler tilbake noen minutter. Dette er hva vi ser:

Den frekke Rampenissen som hver natt lusker seg rundt i huset og gjør ugagn! Farger melka vår grønn, bæsjer på kjøkkenstolene, stjeler pakker fra kalenderen, gjemmer klærne våre og roter rundt! Nå er han avslørt! Men nok en gang smatt han unna!

 

Det er magi!

I går skrev tvillingskattene brev til julenissen. Vi puttet dem i ungenes egne postkasser og det var to som var spent på om brevene hadde blitt til papirfugler og fløyet til julenissen i Snøfall i natt.

IMG_1025IMG_1026

Før mannen og jeg rakk å åpne øynene i dag morges, pilte små barneføtter ut av rommene sine for å sjekke om postkassene utenfor døra deres, var tomme. Gleden var stor da de oppdaget at brevene var borte:)

IMG_1027

Det er så herlig å se denne barnlige gleden over nisser, alver og feer. Tenk om vi voksne kunne beholdt litt av denne livlige fantasien og  troen på en magisk verden der ute et sted. Det er så fantastisk å være med å lage gode barndomsminner rundt dette.

Men litt morsomt er det jo, at vi voksne “lyver” for barna våre og hardnakket påstår at nissen finnes og at det er magi som gjør at han rekker rundt med gaver til alle barn i verden på en eneste natt. Men denne uskyldige løgnen skader ingen:)

Ønsker alle en nydelig kveld!

-Anette

 

Se hva han hadde gjemt i huset!

Rampenissen gjør nye nissestreker hver eneste natt når vi andre sover. Han lusker seg rundt i nattens mulm og mørke og finner på de rareste ting. I går hadde han farget melka vår grønn og natta før hadde han invitert alle nissene i huset til et skikkelig festmåltid. Men i natt hadde han nisset en juleglede. Han er nok i godt humør nå som det nærmer seg julaften;) Ungene våknet til denne beskjeden på kjøkkenøya:

IMG_1009

Du kan tro det var to som var spente! De lette høyt og lavt og fant etter kort tid en pakke. Bak det røde papiret skjulte det seg et juleeventyr. Tvillingskattene elsker å bli lest for og det har tydeligvis Rampenissen fått med seg. Kanskje han står og lusker bak soveromsdøra hver kveld for å høre når vi leser:)

Hva har deres Rampenisse gjort i det siste?

-Anette