SE HVA VI FANT

I går startet dagen tidlig. Det er ikke ofte jeg står opp kl. seks midt i ferien. Jeg elsker late morgener når jeg har fri. Men i går spratt jeg opp av senga grytidlig, forventningsfull og spent. Jeg var nemlig invitert bort til Flekkefjord for å bli med ROVpartner, drevet av Per Olav Sand og Tom Steffen Thomsen, på jakt etter søppel og forlatte fiskeredskaper på havets bunn.

«ROV er en fjernstyrt undervannsfarkost. Robotene kan brukes til mange forskjellige oppgaver som å kartlegge havbunnen, inspisere og reparere installasjoner på havbunnen, bergingsoperasjoner med mer.  Normalt sett brukes disse robotene på dybder mellom 0-300 meter. Det er mer og mer vanlig og bruke ROV i oppgaver som før krevde dykkere, ettersom dykking ofte medfører stor risiko» (rovpartner.no).

Jeg var så heldig å få lov til å ta med meg to av søstrene mine. Det var utrolig spennende å se hvordan ROV blant annet kan brukes for å lokalisere og hente opp søppel. Vi var overrasket over hvor klart bildet var, selv på flere titalls meters dyp. Vi kunne se havbunnen like tydelig som om vi skulle dykket ned selv. Heldigvis fant vi ikke så mye, men havet ble kvitt et gummidekk, noen flasker, fiskekroker og et langt tau som hadde ligget i sjøen i årevis.

«15 tonn plast havner i havet hvert minutt, døgnet rundt. Rundt en million sjøfugl dør årlig som følge av marin forsøpling. Forskerne anslår at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050 dersom vi ikke gjør noe» (WWF).

Så hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?
• Ikke kast plast og annet avfall i naturen.
• Tenk over hva som kan inneholde plast, for eksempel er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
• Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
• Pant alltid drikkeflasker og bokser.
• Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
• Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
• Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
• Spør dine lokale politikere om å jobbe for at plastprodusenter samler inn plast etter bruk (wwf.no).

Tusen takk for turen!

http://www.rovpartner.no

 

Dette har vært en plage i mange, mange år

Og det kan jeg vel takke Terje Formoe for. De mindre søstrene mine elsket kassetten (det som kalles plate i dag slik at barn skal forstå hva jeg snakker om) som Dyreparken og Formoe utga i forrige århundre. Den kom i hus hos oss en sommer noen få år senere.

Den gikk varm i bilen og var selvsagt med på alle ferieturer, og vi reiste langt med bil på ferie! Det var ikke få ganger det ble krøll på kassettbåndet etter at søstrene mine hadde spolt tilbake for å høre sangen på nytt for tiende gang på rad! Ikke hjalp det å sette på min walkman heller. Den lyse stemmen til Michael Jackson kunne ikke overdøve den entusiastiske vrælinga fra småsøsknene. Jeg forstod ikke helt hva det betydde å få en sang på hjernen før jeg hadde kjørt i timevis i en varm Toyota Hiace med to mindre søstre som sang: «Kjell pell pottitskrell, hoppa over tusen fjell, landa i en karamell» av full hals. Og siden den gang har sangen, og særlig den strofa, aldri sluppet taket. I voksen alder går vi søstrene rundt og fascineres over hvor lett det er å finne ord som rimer på Kjell. Min yngste søster, Suzanne, har tatt mest skade av låta. Jeg har ikke tall på alle de timene vi har brukt på å finne nye ord og setninger som rimer på Kjell. Så takk for det, Terje Formoe. Men jeg må bare legge til at jeg elsker Kaptein Sabeltann. Det må være den store helten min, selv i voksen alder.

Ingen forkleinelse for alle som heter Kjell, dere er heldige som har et så anvendelig navn. Vi er bare misunnelige.

Her kommer en liten historie til deg Terje Formoe fra min søster Marita og jeg (med litt hjelp fra storesøster Cecilie) som takk for låta du skrev:

Dette er historien om Kjell

og da han møtte sin Isabell.

Kjell fikk en nobel,

for sin nyutviklede propell

laget av skjell.

Isabell leste om Kjell i Elle,

hun ble myk som en karamell.

Hun søkte ham opp på sin nye Dell.

De traff hverandre en kveld.

Musikken strømmet fra Kjells Pinell,

følelsene vrimlet som i en karusell.

Isabell ble veldig emosjonell.

Kjell serverte kantarell og mozell.

De bosatte seg på Mosfjell,

svigermor skilte ut en parsell.

banken var renta nominell i følge en tabell. 

Siden kjøpte de en godt brukt og sliten Caravelle.

I den kjørte Kjell som en hardbarka kriminell,

for å kjøpe wienerpølse for en tier på Shell.

Han ble knipsa i en fotoboks inni en tunell,

det ble en gigantisk økonomisk smell.

De giftet seg i et kapell.

Presten var formell,

men veldig profesjonell.

De tilbrakte bryllupsnatta på hotell i silkemykt

flanell.

Morgengaven fra Kjell

var en veske fra Chanel.

Bryllupsreisen gikk til toppen av et fjell,

der satte de seg på en skinnfelle og spiste

makrell.

Kjell malte en akvarell av sin deilige Isabell.

Hun minnet om en elegant gaselle.

Kvelden var romantisk og spesiell.

Turen gikk på hell,

det var på tide å ta farvel med vakre norske

fjell før det bar ned til et høyfjellshotell.

Ni måneder senere kom Noel.

Navnet hadde de vurdert lenge og vel.

Barnet brakte lykke og hell.

Et par år senere kom lille Annabell,

Den lille jenta fant på mange sprell,

sammen med kjæledyret som var en tarantell.

Noel tok på seg sine nye sko i merket Sorell,

oppi dem lå det en stein fra en morell.

Og her forlater vi Kjell og Isabell,

Noel og Annabell.

Familien levde lenge og vel.

Farvel

Hør låta her:

http://www.youtube.com/watch?v=ARtnx5WUnkU&list=RDARtnx5WUnkU

 

Hva har DU tenkt å gjøre?

Under havoverflaten, helt syd i Norge, finnes en merkelig boks. En boks der det sitter mennesker inni og spiser. Kanskje du har hørt om den? Tidligere denne uka var vi så heldige å få en omvisning i verdens største undervannsrestaurant, Under. Det var virkelig en opplevelse. Tenk å få spise middag 5,5 meter under havets overflate! Alt var så gjennomført, ned til den minste detalj. Virkelig imponerende!

I den nyeste barnebok til Esther van Hulsen og Anette Moe, De Underlige og den merkelige boksen, får vi følge eremittkrepsen Muskelbunten og eremittkrepssjørosen Tanja som velger å slå seg ned ved denne boksen. De har måttet flykte fra søppel som har ødelagt hjemmet deres. Menneskene inni boksen er god underholdning for dyrene, og det er fritt for søppel der. Mange farer lurer i havets mørke. Vi får følge sjødyrenes kamp for å overleve.
Boka er skrevet i tett samarbeid med forsker Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.

Boka kan kjøpes her: http://www.anettemoe.no 

En andel av salget går til Miljøagentene, barnas miljøvernorganisasjon.

Det er så rørende å se engasjementet den oppvoksende generasjonen viser i forhold til klimautfordringene. De får oss virkelig til å reflektere over forbruket og livsstilen vi fører. Det er på høy til å våkne og høre på de unge stemmene, som har noe svært viktig å si. 15 tonn plast havner i havet hvert minutt, døgnet rundt. Rundt en million sjøfugl dør årlig som følge av marin forsøpling. Forskerne anslår at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050 dersom vi ikke gjør noe (WWF).

Jeg er selv tvillingmamma til to Miljøagenter, og jeg ønsker å være et godt forbilde for barna. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Hva slags endringer har du gjort, eller skal du gjøre den nærmeste tiden for å begrense miljøavtrykket etter deg? Her har vi blant annet kuttet en del plastemballasje ved at vi nå bruker mest såpestykker og sjampobarer. I tillegg prøver jeg å huske på å få med meg handlenett når jeg er i butikken, og plukke litt søppel hver gang jeg er ute. Vi er på god vei til å gjøre en liten forskjell, men har en lang vei å gå.

http://www.under.no

 

 

Å grave i fortiden – hvor kommer jeg egentlig fra?

Røtter

Det er rart hvordan ønsket om å vite mer om røttene sine, stadig gjør seg mer gjeldende desto eldre man blir. Jeg har ei tante som lenge har interessert seg for slektsgransking og gjort en fantastisk jobb på dette området. Jeg har alltid visst at min bestefar kommer fra Telemark og min bestemor fra Lindesnes (på farssiden). Men så har kunnskapen mer eller mindre stoppet der.

Barnebok fra Lindesnes

I lang tid har jeg holdt på med ei barnebok om forsøpling i havet, De Underlige og den merkelige boksen, og i den forbindelse ble interessen for mine forfedre vekket. Det var på tide å finne mer ut om slekta fra Lindesnes når jeg tross alt skulle skrive en historie der handlingen er lagt til nettopp dette fantastiske stedet helt syd i Norge.

Lindesnes fyr har fått en liten plass i historien, og jeg var spent på om slekta mi kunne ha noen forbindelse til dette fyret. Siden jeg var liten har jeg vært fascinert av fyr, og jeg har ikke tall på alle de gangene vi har besøkt Lindesnes fyr. Det er noe trygt, robust og mystisk ved disse store tårnene i betong. Det er fint å tenke på at de skal lose mennesker trygt i havn, lyse opp deres vei. Vi har vel alle hatt behov for «et fyrtårn» i livet.

Slektsgransking

Et søk på navnet til min tippoldemor på Internett, gjorde at jeg raskt kom i kontakt med en mann som hadde gjort en imponerende jobb på en av plattformene for slektsgransking. Videre kunne min tante, onkel og pappa tipse meg om gjenlevende slektninger som jeg oppsøkte for å lære mer om mine forfedre. Lindesnes historielag og Kystverket har også vært til god hjelp i min søken etter informasjon. Det viser seg at min oldefar vokste opp på en gård like ved Lindesnes fyr. Hans mor, min tippoldemor, drev gården mye alene da min tippoldefar jobbet som sjømann og var mye bortreist i Skottland. 

Min oldefar jobbet en periode både på Lindesnes fyr og senere som fyrvokter på Oksøy fyr like utenfor Kristiansand. Da bodde min bestemor ute på denne lille øya i havgapet sammen med foreldre og søsken. Det er spesielt å tenke på alle de gangene jeg har snakket med venner og familie om nettopp Oksøy fyr. At jeg har en drøm om å bo på øya en ukes tid for å skrive. Uten å vite at min oldefar jobbet som fyrvokter der.

Behovet for å vite mer

Jeg ønsker å lære mer om slekta, og planlegger en tur til Lindesnes igjen, sammen med flere i slekta, for å se gården min oldefar vokste opp på. Den ene karakteren i boka har fått et av navnene til min tippoldemor.

Barneboka De Underlige og den merkelige boksen, utgis mai 2019 og kan forhåndsbestilles til tilbudspris her: http://www.anettemoe.no

En liten andel pr. solgte bok går til Miljøagentene, som er barnas miljøvernorganisasjon.

 

Jeg skal vel egentlig ikke si dette….

… siden jeg er sørlending og greier. Gamle tanker om oss trauste søringer henger fortsatt igjen. Vi skal liksom ikke stikke oss frem, og i hvert fall ikke skryte. Heldigvis er dette i ferd med å snu:)
Uansett, jeg sier det likevel (med en ydmyk tone): Jeg er veldig stolt av barneboka De Underlige og den merkelige boksen som utgis om få uker. Og det er slett ikke bare min fortjeneste! Derfor vil jeg rope det ut. Jeg har så mange å takke. Det har vært en lang og lærerik reise. Da jeg begynte å skrive på boka, hadde jeg begrenset kunnskap om livet i havet. Takket være forsker Gro Van der Meeren ved Havforskningsinstituttet og Rudolf Svensen, som er lidenskaplig opptatt av dykking, har jeg nå lært en hel del mer. Gro har tålmodig svart på alle mine rare spørsmål, og lært bort av all sin kunnskap. Hennes hjelp har vært helt uvurderlig, og jeg kan ikke få takket henne nok. Rudolf Svensen har lest gjennom manus og kommet med nyttige innspill. Jeg ønsket at fakta i boka skulle være så riktig som mulig. De underlige skapningene som lever i havet er ganske så snodige, man trenger faktisk ikke tillegge dem en annen atferd for å gjøre historien mer underholdende. Så hvorfor ikke lære barna (og voksne) ett og annet om sjødyr mens de/dere leser? Alt stemmer naturligvis ikke, men det meste. Historien blir gjort levende gjennom de detaljrike og naturtro illustrasjonene til dyktige Esther van Hulsen. Hun er en kunstner i ordets rette forstand. Uten henne hadde ikke boka vært den samme. Og redaktør Nina Grove Hansen som har løftet historien.

Boka kan forhåndsbestilles til tilbudspris (kr 269 + gratis frakt) her: www.anettemoe.no
Boka passer for barn i alderen ca. 4-9 år, og voksne som ønsker å lære mer om livet i havet. Innbundet i A4-format. En liten andel av salget går til Miljøagentene. Jeg håper du vil lese. Uten dere lesere hadde jeg ikke kunnet fortsette å skrive. Tusen takk!

Se boktrailer her: https://youtu.be/q9AzAumqsM4

Verdens Naturfond og Miljøagentene har gitt meg informasjon om forsøpling av verdenshavene. Marin forsøpling er et av de største miljøproblemene verden står overfor i dag. I Norden består 90 prosent av forsøplingen av plast. Rundt en million sjøfugl dør årlig som en følge av marin forsøpling. 15 tonn plast havner i havet hvert minutt. En plastflaske bruker 450 år på å råtne. Forskerne anslår at det vil finnes mer plast enn fisk i havet innen 2050 dersom vi ikke foretar oss noe (TV2.no).
Med denne historien ønsker jeg blant annet å belyse hvordan vi mennesker påvirker alle skapningene i havet. Det handler om økt fokus på det man kan bidra med.

Så hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?
• Ikke kast plast og annet avfall i naturen.
• Tenk over hva som kan inneholde plast, for eksempel er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
• Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
• Pant alltid drikkeflasker og bokser.
• Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
• Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
• Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
• Spør dine lokale politikere om å jobbe for at plastprodusenter samler inn plast etter bruk (wwf.no).

 

Truls Svendsen og jeg har noe til felles

Som forfatter er formidlingsevnen noe av det viktigste du har. Helt siden jeg var veldig liten har jeg elsket å fortelle og skrive historier. Mine yngre søstre fikk høre skolestilene mine på sengekanten. Dette var ikke alltid like populært for foreldrene våre, da historiene kunne bli litt skumle.

I går ble jeg sittende å se på Lindmo. Truls Svendsen snakket om det forestående showet sitt. Jeg må bare innrømme at jeg digger den mannen! Humoren, den positive holdningen, evnen til å ikke ta seg selv så høytidelig. Han og Eyvind Hellstrøm er et drømmeteam, to veldig ulike personer som lærer så mye av hverandre og som skaper uforglemmelige øyeblikk. Mannen min, www.instagram.com/ragnarok_norge, er over gjennomsnittet interessert i matlaging, og Truls à la Hellstrøm er et av de få programmene vi kan se sammen.

Det virker så enkelt når Truls skal formidle noe på TV, det være seg på et talkshow, fremføring av dans/sang/foredrag på en scene, eller intervju. Men så viser det seg altså at også han sliter med frykten for å formidle foran mange mennesker. Mannen som nå skal igang med sitt første soloshow. Hvem skulle trodd det? Men så er det da kanskje ikke så rart likevel. “En undersøkelse viser at den største frykten blant folk er frykten for å snakke i forsamlinger. På andre plass kom frykten for å dø. Tas dette bokstavelig betyr det at folk heller vil være den som ligger i kista enn den som holder minnetalen”, skriver Oslo-psykologene.no.

Jeg er i det minste i godt selskap. Jeg liker virkelig ikke å snakke foran store forsamlinger. Som jeg nevnte innledningsvis, er formidlingsevnen det viktigste du har som forfatter. Jeg har sjelden utfordringer med å ordlegge meg skriftlig, jeg elsker å lage historier som kan underholde og forhåpentligvis bety noe for leseren. Gi barn en mulighet til å reise inn i en magisk verden, utforske boksidene alene eller sammen med foreldrene. Det er altså verre når det kommer til den muntlige fremføringsevnen. Men slik har det ikke alltid vært. Da jeg var barn og ungdom var jeg den første til å melde meg når de trengte ulike underholdsbidrag på avslutninger. Dans, sang, skuespill, turn og så videre. Jeg dro med hele klassen på mine rare påfunn. (Beklager det, dere;). Jeg var til og med med på å skrive og holde 17. mai-talen et par år! Men så var det slutt. Jeg har ofte tenkt på hva grunnen til det var. Jeg kan ikke peke på en spesiell hendelse som fikk alt til å snu. Jeg passer heller ikke inni teorien som omhandler barn som opplever at omsorgspersonene er lite interesserte eller kritiske når barnet deler noe. De som blir “irettesatt, det kommer uoppfordrede råd om hvordan ting kan gjøres bedre, det blir påpekt hva som er feil eller lite gjennomtenkt, de blir latterliggjort eller gjort selvbevisste på deres entusiasme, intelligens, barnlighet, eller humoristiske sans, samt andre former for kritikk og negativitet. Å bli møtt på denne måten gjentatte ganger, kan føre til at et ungt sinn går inn for å unngå og si ting som er “feil”. Samtidig blir det selvbevisst og projiserer at andre er kritiske, og at andres kritiskhet er viktigere enn egen uttrykksmåte. Disse forsvarsmekanismene tar man med seg inn i voksen alder”, skriver Oslo-psykologene.no. Jeg kommer fra en familie med tette bånd, der vi har hatt tid til hverandre og vært interessert i hverandres historier. Jeg har ikke tall på alle de gangene familien har måttet sitte og se på mens jeg sang, danset, fortalte eventyr og hadde show. Applausen var alltid like stor. Jeg tror rett og slett bare at jeg ble voksen.

Jeg vil påstå at jeg er en person som er trygg i meg selv, men når man blir eldre, blir man oppmerksom på verden på en helt annen måte. Man erfarer at ting er mer nyansert. Man blir bevisst sin egen rolle i ulike settinger og for mye fokus på dette kan føre til nervøsitet og keitethet. Man kan fort legge begrensninger på seg selv, få katastrofetanker som; tenk om jeg glemmer hva jeg skal si?, tenk om jeg bare blir stående og stotre?, tenk om de ser at jeg sliter?, tenk om de synes det jeg formidler er kjedelig?, tenk om jeg sier noe feil? Men hva så egentlig? Det er menneskelig. Vi har vel alle vært der en gang. Det glemmes fort.

Jeg blir med jevne mellomrom spurt om å komme å fortelle om bøkene mine på ulike arrangementer. For en ukjent forfatter er det stor stas å få slike forespørsler, men det er vanskelig å si ja alltid. Jeg er redd folk tror jeg sier nei fordi jeg ikke vil. Det er langt fra virkeligheten. Denne frykten for å formidle i store forsamlinger gjelder flere av mine forfatterkolleger. Det hjelper litt å vite at “de aller fleste gode talere og foredragsholdere kan fortelle deg at det ligger mye trening og hardt arbeid i å holde en tale eller presentasjon som ser ut til å gå av seg selv. Selv en av verdens beste taleholdere, komikeren Steve Martin, medgir at han øver høyt på et tale minimum 20 ganger før han skal holde den” (oslo-psykologene.no).

Jeg vet så inderlig vel at øvelse gjør mester. At det med tiden vil bli enklere. Men så er det den høye terskelen ut av komfortsona som skal forseres. Og av og til må jeg pushe meg selv lenger enn jeg normalt ville gjort, som den gangen jeg ble invitert på God morgen Norge for å snakke om ei barnebok jeg har utgitt. Det var så gøy å bli spurt, men jeg hadde ikke blund på øynene natta før intervjuet. Det var ekstra skummelt når det skulle sendes direkte. Tenk om jeg fikk jernteppe? Det var jo ikke mulig å gjøre et nytt opptak. Men det gikk ganske bra, og sånn er det jo som oftest. Og følelsen man får etterpå er fantastisk. Følelsen av mestring.

Nå utgir jeg straks ei ny barnebok om livet i havet ved Lindesnes. Forsøpling er ett av temaene som tas opp http://www.anettemoe.no. Så får vi se om jeg kan pushe meg selv til å takke ja til mer fremover.

 

Jeg er helt elendig på det!

De som kjenner meg vet at jeg IKKE kan tegne. Det finnes ikke et eneste tegnegen i min kropp. Hadde jeg måttet tegne til barnebøkene mine, hadde det blitt strektegninger. Til og med en toåring tegner bedre enn meg! Men jeg er heldigvis litt bedre til å fortelle historier. Jeg fikk nettopp vite at min tippoldemor var så flink til å fortelle og dikte eventyr og historier. Barnebarnet hennes fortalte at han, og de andre barna, elsket å sitte på fanget hennes og høre historier. Kanskje jeg har arvet noe derfra?

I de to andre barnebøkene mine, Klokka som forsvant – en bokserie om rampenissene og Olga the Snowplow, har jeg vært så heldig å få Liv-Sissel Kvarstein Åsen til å illustrere. Det var datteren hennes, Marita, som fortalte meg om morens godt bevarte hemmelighet. Få kjente til hennes tegneevner. Jeg er ekstremt takknemlig for at hun satte meg i kontakt med Liv-Sissel.

Liv-Sissel tegner for hånd, slik som i bøkene jeg vokste opp med. Jeg synes det er trist at det stadig blir færre slike bøker i et digitalisert samfunn. De håndtegnede illustrasjonene utstråler en varme og lunhet som ikke kan erstattes av ulike digitale tegneprogram. Hun bruker ikke linjal, noe som gjør illustrasjonene ekte og herlige. De ligner litt på Aukrust sine tegninger.

Bøkene kan kjøpes her: http://www.anettemoe.no

Liv-Sissel og jeg var så heldige å bli invitert til Delta i Vennesla for å snakke om bøkene våre

Liv-Sissel og jeg er i gang med bok nr. to i rampenisseserien. Før den kommer, utgir jeg ei bok om livet i havet. Plastforurensing er et av temaene som tas opp. Til denne boka var det viktig å finne en illustratør som hadde en litt mer dramatisk tegnestil og som var dyktig på å illustrere sjødyr. I april spurte jeg om tips i et forfatterforum på Facebook. Jeg fikk navnet på flere dyktige illustratører, blant annet Line Renslebråten og Benedicte Sande. Anbefaler å sjekke ut Instagrankontoen til disse flotte damene: http://www.instagram.com/line.renslebraten / http://www.instagram.com/by.sande
Det var en tredje illustratør jeg endte opp med å velge, en som passet best til mitt prosjekt. Gleder meg til å dele mer om illustratøren snart.

Liv-Sissel Kvarstein Åsen forteller om tegningene sine hos Delta

Det er mye å tenke på når man utgir bok som indie. Man er avhengig av å ha et godt team av fagpersoner rundt seg. Jeg er utrolig takknemlig for at mine forfatterkolleger har delt av sin kunnskap og sine erfaringer. Og plattformen, Bold Books, http://www.boldbooks.no, som har hjulpet meg å knytte kontakter. Det har gjort at jeg har funnet de riktige personene til mitt prosjekt, et prosjekt jeg har jobbet med i lang tid. Jeg har vært opptatt av å levere et så bra resultat som mulig, og er strålende fornøyd med alle som har bidratt og hjulpet meg på veien. Uten dere hadde det ikke blitt noen bok!

 

Jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått

I løpet av 2017 tok jeg fatt på et nytt barnebokprosjekt om livet i havet, og blant annet plastforurensing. Et prosjekt som allerede hadde ligget i en skuff på kontoret mitt i lang tid. Forsøpling av havet er et brennaktuelt tema som engasjerer mange. Det er positivt at flere setter fokus på, og skriver om dette, slik at vår neste generasjon blir bevisst på hvordan vi mennesker påvirker miljøet. Jeg er selv oppvokst med ulike bøker om havet og forurensing, og har alltid hatt en særlig fascinasjon for det uendelige havet og livet i dypet.

Jeg tok tidlig kontakt med havforskere og miljøvernorganisasjoner for å lære mer om temaet. Det var mye jeg ikke kunne, både om dyrene i havet og deres atferd, og konsekvensene forsøplingen har for de ulike artene. Jeg ønsket at fakta skal være så riktig som mulig i ei barnebok som også skal underholde. De to rare og herlige hovedkarakterene i boka, ble til ved hjelp av en forsker helt i starten av prosjektet. Redaktøren min har også vært til uvurderlig hjelp her. Jeg er utrolig takknemlig for all hjelpen, støtten og tilbakemeldingene jeg har fått fra de som har vært tilknyttet prosjektet i over ett år. Uten dere hadde nok denne boka bare forblitt en nedskrevet ide som ble liggende i en skuff.

Nå gleder jeg meg til å kunne dele mer med dere ganske snart. Historien er klar, men det gjenstår blant annet noe illustrasjonsarbeid.

Boka kan forhåndsbestilles her:

http://www.anettemoe.no

Ønsker alle en fin dag.

-Anette

 

Nå er det nok!

Havet utgjør 71 prosent av jordens overflate. Plantene i havet produserer halvparten av alt oksygenet på jorden. Vi er helt avhengige av havet!

Helt fra jeg var liten har jeg vært fascinert av havet. Alt som skjuler seg i dypet. Glemte skatter, spennende historier, triste skjebner, dyrearter som ennå ikke er oppdaget. Jeg har alltid drømt om at havet trekker seg tilbake for en dag så vi kan se hva som skjuler seg i havets favn. Samtidig er jeg usikker på om jeg noen gang ville badet igjen etter å ha sett alt som befinner seg på havets bunn;)

Denne fascinasjonen jeg har hatt for havet fra barnsben av, har nå ført til en humoristisk og alvorlig historie mellom to permer, som utgis april/mai 2019. Et barnebokprosjekt kun et fåtall mennesker har visst om. Jeg har fått god hjelp av dyktige fagfolk. Bokas handling er lagt til Lindesnes. En samling sjødyr må flykte fra «plastmonsteret» og vi får følge deres farlige ferd. 

Ønsker du å forhåndsbestille boka til kr 279 inkl. frakt, kan det gjøres her: http://www.yourvismawebsite.com/anette-moe/shop/product/barnebok-om-havet-utgis-ca-aprilmai-2019?tm=

Dessverre er marin forsøpling et av de største miljøproblemene verden står overfor. I Norden utgjør 90% av avfallet plast. Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet. Rundt en million sjøfugl dør årlig pga. marin forsøpling. Forskere anslår at det vil være mer plast enn fisk i havet innen 2050 dersom vi ikke foretar oss noe. 

En skremmende utvikling som må tas tak i. Alle kan gjøre sitt. Jeg burde absolutt bli mer bevisst min rolle oppi dette og bli flinkere til å bidra med det jeg kan. Jeg vil hylle alle organisasjoner som kjemper for miljøet. En viktig jobb som ikke kan verdsettes nok.

Gjennom boka ønsker jeg å sette mer fokus på hvilke konsekvenser menneskelige handlinger har for havet og alt dyrelivet der. Et lite beløp pr. solgte bok, vil gå til Miljøagentene. Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. De jobber for å skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. De arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. www.miljoagentene.no

I disse dager skaper den omstridte gruvedriften for å utvinne kobber i Kvalsund i Finnmark en heftig debatt. En rekke miljøorganisasjoner mener konsekvensene for det marine livet i fjorden er mangelfullt utredet. Virksomheten vil påvirke to reinbeitedistrikter og vannkvaliteten i Repparfjorden. Finmalte masser vil bli tømt i et sjødeponi i Repparfjorden. Det vil også bli utslipp av kjemikalier. Paradoksalt krever det grønne skiftet økt utvinning av ulike typer mineraler, blant annet kobber, til bruk i elbiler, batterier, solceller og vindmøller. http://www.aftenposten.no

Ut fra alt jeg har lest og forstått, stiller jeg meg undrende til saken. Jeg håper konsekvensene vil utredes mer før arbeidet evt. settes igang. Vi må verne om kloden vår og fremtiden til neste generasjon.

Hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?

  • Ikke kast plast og annet avfall i naturen.
  • Tenk over hva som kan inneholde plast, for eksempel er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
  • Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
  • Pant alltid drikkeflasker og bokser.
  • Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
  • Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
  • Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
  • Spør dine lokale politikere om å jobbe for at plastprodusenter samler inn plast etter bruk.

http://www.wwf.no

 

NYTTÅRSFORSETT TIL BESVÆR

2018 er straks et tilbakelagt kapittel. Et nytt år skal fylles med minner. Nye opplevelser og nye erfaringer. Jeg har aldri vært noen tilhenger av nyttårsforsett. Grunnen er at disse fortsettene nesten bestandig bærer preg av mange «burde». Vi stiller allerede nok krav og forventninger til oss selv, og trenger ikke flere grunner til å bli skuffet og sint på oss selv når forsettene omsider ryker. Men jeg har et nyttårsønske, en positiv ting jeg ønsker å gjøre mer av, både for min egen del og for barna mine. I 2019 vil jeg leke mer! Vi voksne glemmer terapien som ligger i lek. Vi må tørre å slippe opp litt mer. Tørre å være litt tullete. Livet kan fort bli veldig alvorlig, fylt av alle «burdene». Barna har godt av å se at voksne av og til kan slippe det vi har i hendene for en stund, utforske den magiske verden som finnes rett fremfor nesa vår og være litt barn igjen. Jeg skal ikke bry meg om noen rynker på nesa og synes jeg er barnslig. Flere BURDE være mer barnslige.

Vi må aldri bli for voksne til å leke. Vi må lære de små at de alltid må ha det lille barnet med seg i hjertet.

Hva er ditt nyttårsønske?

http://www.anettemoe.no