Dette har vært en plage i mange, mange år

Og det kan jeg vel takke Terje Formoe for. De mindre søstrene mine elsket kassetten (det som kalles plate i dag slik at barn skal forstå hva jeg snakker om) som Dyreparken og Formoe utga i forrige århundre. Den kom i hus hos oss en sommer noen få år senere.

Den gikk varm i bilen og var selvsagt med på alle ferieturer, og vi reiste langt med bil på ferie! Det var ikke få ganger det ble krøll på kassettbåndet etter at søstrene mine hadde spolt tilbake for å høre sangen på nytt for tiende gang på rad! Ikke hjalp det å sette på min walkman heller. Den lyse stemmen til Michael Jackson kunne ikke overdøve den entusiastiske vrælinga fra småsøsknene. Jeg forstod ikke helt hva det betydde å få en sang på hjernen før jeg hadde kjørt i timevis i en varm Toyota Hiace med to mindre søstre som sang: «Kjell pell pottitskrell, hoppa over tusen fjell, landa i en karamell» av full hals. Og siden den gang har sangen, og særlig den strofa, aldri sluppet taket. I voksen alder går vi søstrene rundt og fascineres over hvor lett det er å finne ord som rimer på Kjell. Min yngste søster, Suzanne, har tatt mest skade av låta. Jeg har ikke tall på alle de timene vi har brukt på å finne nye ord og setninger som rimer på Kjell. Så takk for det, Terje Formoe. Men jeg må bare legge til at jeg elsker Kaptein Sabeltann. Det må være den store helten min, selv i voksen alder.

Ingen forkleinelse for alle som heter Kjell, dere er heldige som har et så anvendelig navn. Vi er bare misunnelige.

Her kommer en liten historie til deg Terje Formoe fra min søster Marita og jeg (med litt hjelp fra storesøster Cecilie) som takk for låta du skrev:

Dette er historien om Kjell

og da han møtte sin Isabell.

Kjell fikk en nobel,

for sin nyutviklede propell

laget av skjell.

Isabell leste om Kjell i Elle,

hun ble myk som en karamell.

Hun søkte ham opp på sin nye Dell.

De traff hverandre en kveld.

Musikken strømmet fra Kjells Pinell,

følelsene vrimlet som i en karusell.

Isabell ble veldig emosjonell.

Kjell serverte kantarell og mozell.

De bosatte seg på Mosfjell,

svigermor skilte ut en parsell.

banken var renta nominell i følge en tabell. 

Siden kjøpte de en godt brukt og sliten Caravelle.

I den kjørte Kjell som en hardbarka kriminell,

for å kjøpe wienerpølse for en tier på Shell.

Han ble knipsa i en fotoboks inni en tunell,

det ble en gigantisk økonomisk smell.

De giftet seg i et kapell.

Presten var formell,

men veldig profesjonell.

De tilbrakte bryllupsnatta på hotell i silkemykt

flanell.

Morgengaven fra Kjell

var en veske fra Chanel.

Bryllupsreisen gikk til toppen av et fjell,

der satte de seg på en skinnfelle og spiste

makrell.

Kjell malte en akvarell av sin deilige Isabell.

Hun minnet om en elegant gaselle.

Kvelden var romantisk og spesiell.

Turen gikk på hell,

det var på tide å ta farvel med vakre norske

fjell før det bar ned til et høyfjellshotell.

Ni måneder senere kom Noel.

Navnet hadde de vurdert lenge og vel.

Barnet brakte lykke og hell.

Et par år senere kom lille Annabell,

Den lille jenta fant på mange sprell,

sammen med kjæledyret som var en tarantell.

Noel tok på seg sine nye sko i merket Sorell,

oppi dem lå det en stein fra en morell.

Og her forlater vi Kjell og Isabell,

Noel og Annabell.

Familien levde lenge og vel.

Farvel

Hør låta her:

http://www.youtube.com/watch?v=ARtnx5WUnkU&list=RDARtnx5WUnkU

1 Comment

  1. Det ble en veldig fin dikt på Kjell..

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *