Jeg lever et spennende liv om natta

Det er sommer. Sola har nettopp gått ned bak åskammen. Kvelden er lys. Hele storfamilien er samlet på hytta til mine foreldre. Vi koser oss med kortspill. Jeg skal ut i annekset og hente noen brus, da jeg hører en lyd mellom trærne bak hytta. Jeg går nærmere for å undersøke. Lyden virker fjernere nå. Bare en og annen fugl kvitrer. Jeg går litt lenger inn i skogen. Skogen er tettere her. Mørket pakker seg rundt meg, som ei dyne. Trekronene vaier mot den mørkeblå himmelen. Fuglekvitringen er borte nå. Jeg får se å komme meg tilbake til hytta. Brått skiller to trær seg foran meg. Jeg bøyer hodet bakover og ser rett inn i to store, svarte øyne. Den lange nesa dekker nesten halve ansiktet, og de brune leppene er tørre og sprukne. Huden er grov og ser ut som lær. Håret ligner stålull, det er vilt og floket. Hjernen prøver å forstå det jeg ser. Det er et troll som står fremfor meg. Et troll! Og det er ikke nusselig og uskyldig som i eventyrene.

Redselen prikker helt ut i fingrene mine. Trollet snuser ut i luften og blotter to brune tenner i det enorme gapet. Jeg snur meg og løper. Greiner skraper opp armer og bein idet jeg baner meg vei gjennom den gjengrodde skogen. Jeg vet at jeg må finne et sted å gjemme meg. Fort! Jeg vil ikke klare å løpe fra dette trollet som er høyere enn et hus og har bein som to lyktestolper. Jeg skimter vedskjulet til hyttenaboen. Jeg løper dit, mens bakken vibrerer bak meg. Jeg tør ikke snu meg for å se hvor nærme trollet er. Jeg smetter inn i vedskjulet. Jeg ser meg rundt, og oppdager til min store fortvilelse at det er ingen steder å gjemme seg. De tunge skrittene stanser like utenfor. Jeg er innesperret! Jeg klemmer kroppen inntil den ene veggen. Prøver å gjøre meg så liten som mulig og legger noen vedkubber over meg. Troll har dårlig syn, men til gjengjeld har de en velutviklet luktesans. Jeg håper lukten av sevje vil skjule lukten av kristenmannsblod. Jeg holder pusten. Plankene gir etter idet trollet slår mot stedet der jeg ligger. Jeg flyr i en bue gjennom luften og lander i gresset utenfor. Gresset kiler meg i nesa. Det lukter råttent. Jeg er usikker på om det er trollet eller jorda som lukter.

Trollet er opptatt med å lete etter meg i haugen med planker som for kort tid siden var et vedskjul. Jeg benytter meg av sjansen og løper alt jeg makter. Det tar ikke lang tid før trollet er i hælene på meg igjen. Jeg kan kjenne pusten hans i nakken. Jeg kommer frem til et vann. Jeg hopper uti og legger på svøm. Troll kan ikke svømme. Kan de? Jeg er langt utpå før jeg våger å snu meg. Der står trollet på land og snuser i lufta. Det kan ikke lukte meg lenger. Jeg er utmattet. Vannet er kaldt og det er tungt å svømme med klærne på. Jeg drar meg opp på land. Ligger der en liten stund for å få igjen pusten. Jeg er like ved en parkeringsplass. Det står en gammel BMW der. Nøkkelen står i tenningen. Jeg setter meg inn, vrir om nøkkelen og kjører. Jeg må komme meg tilbake til hytta for å advare de andre. Det er farlig. All fornuft sier at jeg ikke må kjøre mot stedet der jeg først oppdaget trollet. Men jeg har ikke noe valg. Jeg kan ikke forlate familien min. Alle jeg er glad i.

Hvert eneste tre jeg passerer ligner troll. Jeg sakker farten idet jeg nærmer meg hytta. Prøver å kjøre så lydløst som mulig. Jeg parkerer og lister meg inn. I hytta er alt som da jeg forlot den. ”Hvorfor brukte du så lang tid?” spør mamma. ”Du er jo klissvåt!” Jeg forklarer alt som har skjedd og sier at alle må skynde seg, pakke de viktigste tingene og komme seg av sted. Det er akkurat som om de andre ikke forstår alvoret. De begynner så smått å pakke noen ting. De bruker lang tid. Den ene søsteren min er mest opptatt av å prøve kjoler for å se hvilken hun kan bruke på sommerfesten til jobben. Jeg har lyst til å hyle! Det er et troll utenfor, og ingen ser ut til å bry seg! Det er da jeg våkner.

Mitt drømmemønster

Høres det siste der kjent ut? At det ikke skjer noe når det er fare i nærheten. Ingen reagerer som de ville gjort i den virkelige verden. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har drømt at jeg har noen i hælene som vil meg vondt – jeg prøver å løpe, men blir bare stående å spinne på nøyaktig samme sted.

Jeg er så ”heldig” at jeg som regel husker drømmene mine. Men de som kjenner meg vet at disse drømmene er milevis fra noe som ligner et eventyr, der en prins kommer ridende på en hvit hest. Nei, mine drømmer passer bedre i en skrekkfilm. Jeg vil likevel ikke kalle dem mareritt. Jeg våkner sjelden svett og med hjertebank. Drømmene er heller en inspirasjon til nye kriminalromaner. Med det at jeg skriver krim gjør nok også sitt til at drømmene er som de er. I det siste har imidlertid drømmene blitt litt lysere. Ikke lys som i store slott med digre saler der ei prinsesse svanser rundt i sin rosa bløtekakekjole. Nei, heller mer som denne drømmen jeg hadde i natt. For øvrig en helt normal drøm for en voksen person… Kanskje ikke… Som voksen synes mange at troll er søte skapninger i eventyr. Jo, de kan være farlige, men de er til gjengjeld så dumme at det er enkelt å smette unna. Det at jeg i hovedsak skriver barnebøker for tiden, er nok mye av forklaringen til skiftet i drømmene mine. Men en ny app må også påta seg noe av skylden.

Foto: Hidden – kanskje det var dette trollet jeg drømte om?

Hidden

Hidden er et verktøy for å oppsøke skjulte steder fra norsk folketro og eventyr. En aktivitet for hele familien. Det er så viktig å ta vare på kulturarven vår, og samtidig bidra til at flere kommer seg ut på tur. Det er særlig viktig i disse tider da mange bruker mye tid inne foran en skjerm. Her kan man kombinere utetid og turopplevelser med det beste innen teknologi! Noen steder vil man kunne oppleve hva som faktisk skjedde: via AR-teknologi kan man se troll som slåss, sjøorm som bukter seg i vannet, eller en drage som flyr over himmelen, for å nevne noe (hidden.no).

Jeg har alltid interessert meg for folkeeventyr, sagn og overtro. Jeg skriver en barnebokserie om rampenissene, som for øvrig er små troll. I bok nr. to, som utgis i november, møter man den norske fjøsnissen. Jeg har også utgitt en barnebok om livet under vann. I denne boka kan man treffe Kraken. Som dere kanskje forstår, er jeg opptatt av at skikkelsene fra vår kulturarv ikke blir glemt. Hidden-appen er et viktig bidrag i dette arbeidet. Skal du på tur i helga anbefaler jeg at du laster ned denne fantastiske appen.

#frivilligannonse

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *