Skuespiller for en dag

En innholdsrik dag er over. Det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har hatt tid til å fordøye alt. Barneboka mi Klokka som forsvant – en bokserie om rampenisser er endelig i trykken. Trykkeriet jeg opprinnelig hadde en avtale med, klarte plutselig ikke å levere på tiden og jeg stolte ikke på at jeg ville rekke å få juleboka før ETTER jul. Elendig kundeservice. Derfor kastet jeg meg rundt for å finne et nytt trykkeri i siste liten. Zoom Grafisk i Drammen ble redningen. Kan virkelig anbefale dem videre! http://zum.no

Jeg har også skrevet en sang om rampenissene som min flinke niese, Emilie, på 8 år har spilt inn i studio hos Taareproduksjon. Ann-Karin Jørung har også laget melodi og komponert sangen. I dag var det tid for å spille inn en musikkvideo sammen med dyktige Frode Vestgarden (Vestgarden Foto). Han er ledig for rimelige foto- og videooppdrag. Kanonflink!

Alle i familien har bidratt på hver sin måte, og spesielt mamma har stått på. Hun satt blant annet oppe til klokka fire natta før innspillingen for å sy ferdig pysjamaser til jentene. Hovedpersonene i boka mi er nemlig et tvillingpar, gutt og jente, og de har på seg noen søte pysjamaser. Når det ikke var mulig å oppdrive slike pysjer i butikkene, kastet mamma seg rundt og sydde selv like godt. Alt den dama kan! Søstrene mine hjalp med å pynte til jul i oktober, og nieser, nevøer og mine egne barn var flinke skuespillere: Julie, Kristian, Emilie, Emma og Ulrik. De største nevøene, Sander og Mathias, lagde sin egen film – Stay tuned!

De søte dukkene er laget av Laila Dalen

Jeg gleder meg masse til å vise dere det ferdige resultatet i november en gang! Kan ikke få takket alle nok for den innsatsen dere har lagt ned i det nyeste (heller ambisiøse) prosjektet mitt. Dere har troa på meg og det betyr alt!

Boka kan fortsatt forhåndsbestilles til 10% rabatt. Fullpris er 249 kr. Send meg ei melding om du er interessert. En liten andel av inntektene går til Stine Sofies Stiftelse.

Illustrasjoner: Liv-Sissel Kvarstein Åsen

Design og ombrekking: Tinimess Design https://tinimessdesign.no

God helg!

 

Kommer Jomar tilbake til oss igjen?

Jula nærmer seg med stormskritt, og tiden da en liten rampenisse flytter inn i kjøkkenveggen vår. Mens alle andre sover, lister han seg rundt i huset og gjør nisseramp. Han smører nugatti på dosetet, tegner med tannkrem på speilet og pakker juletreet inn i dopapir. Tvillingene våre på fem år er veldig spent på om vi får en ekstra leieboer i år også. Jeg har god rampeinspirasjon i mine tvillinger som blir svært oppfinnsomme sammen. Men små rampestreker er en del av utviklingen og kan være et artig innslag i hverdagen (om det ikke blir altfor mye søl);) Og vi voksne må også lære å bli litt mer lekne og barnlige av og til i en hverdag med stadig større krav og forventninger.

Samtidig nærmer det seg utgivelse av barneboka mi om rampenissene, og jeg ønsker å gi alle som forhåndsbestiller 10 % i avslag på boka. Fullpris er 249 kr + evt. frakt på 55 kr. Passer for barn mellom ca. 4 og 9 år. Det slippes også en sang om rampenissene i begynnelsen av november. Denne kan lastes ned på de fleste digitale plattformer. Følg gjerne rampenissene på Instagram, @rampe_nissen eller Facebook, Rampenissen.

Boka fokuserer på at vi må hjelpe hverandre og se hverandre. Illustrasjonene av Liv Sissel Åsen er lekne og nostalgiske.
En liten andel av salget går til Stine Sofies stiftelse. Boka utgis i slutten av oktober.

Send meg en melding med adresse og e-post her eller på dromforlag@gmail.com om du er interessert. Mailer faktura når bøkene sendes ut.

Designer: Tine R. Ivarsen

Dette er fra baksideteksten på Klokka som forsvant – en bokserie om rampenissene:
“Har du noen gang lurt på hvordan julenissen klarer å spise opp alle kakene som blir satt frem til ham natt til julaften? Da skal jeg fortelle deg en hemmelighet i denne boka.
Jeg heter Jomar og er en rampenisse. I desember flytter jeg inn i hus der det bor barn som ikke tror på julenissen. Om dagen holder jeg meg skjult, men når mørket senker seg og alle sover søtt, lister jeg meg frem fra gjemmestedet mitt. Jeg lusker rundt i huset og gjør nisseramp. De som bor der vet aldri hva som venter dem når de står opp om morgenen. Lista over rampestrekene mine er lang. En natt pakket jeg juletreet inn i dopapir og en annen gang smurte jeg sjokoladepålegg på dosetet. Jeg farget melka i kjøleskapet blå og tegnet med tannkrem på speilet. Alt dette gjør jeg for å vise barna at julenissen finnes på ordentlig. Så du forstår at jobben min er veldig viktig.
Men tenk, i år forsvinner klokka som skal vekke oss fra den lange vinterdvalen. Vil vi våkne tidsnok slik at vi rekker å flytte inn i husene til barn som ikke tror, og dermed redde jula? Kanskje dere kan hjelpe meg med å finne klokka? Hvis vi finner den i tide er det kanskje deg jeg flytter inn til i år? Er du som meg og liker uskyldige rampestreker? Da kan vi nok lære litt av hverandre.”

http://www.tinimessdesign.no

 

Hit må vi tilbake!

Det var helt magisk å våkne til sola som steg opp fra horisonten. Tåka lå som et lag sukkerspinn over fjelltoppene og bølgene slo inn på den kilometerlange stranda.

Utsikt fra hotellet i Sermoneta

Vi syklet opp til byens historiske senter som er hele 2700 år gammelt! Her fikk vi en omvisning i sjarmerende trange gater og smug. Det er uvirkelig å tenke på hvor lenge det har bodd mennesker her, og hvor langt de var kommet allerede da i forhold til arkitektur og byggeteknikk.


God utsikt fra det historiske senteret

Vi fikk hilse på skomakeren i byen, Franco. Han er kamerat til faren til Franscesco. Han har drevet den lille butikken sin i seksti år.

Skomakeren Franco

Sykkelferden gikk videre langs havet til Sperlonga. Det var helt nydelig å tråkke rundt til lyden av bølger som slo inn mot stranda og den lette brisen som førte med seg lukta av saltvann. Folk vi passerte langs veien smilte og vinket. Vi spiste lunsj på et hyggelig sted på stranda.

Dette er noe annet enn mozarellaen vi får hjemme!

Utsikt fra lunsjen på stranda.

Noen tok seg et lite bad før maten. Vi fikk takket de dyktige og hyggelige guidene for en fantastisk flott tur og gitt dem en liten oppmerksomhet.

De flinke guidene våre, Francois, Francesco og Guilia

Endestasjonen vår for denne turen var Sperlonga. Byen ligger nydelig til ved sjøen, omtrent midt imellom Roma og Napoli.

Middag på en restaurant ved stranda i Sperlonga. Anette Moe og Suzanne Moe. Foto: Eva Holmefjord Heen

Vi stod tidlig opp i dag morges for å kikke litt i gamlebyen, Sperlonga Alta, som er over tusen år gammel. Gamlebyen ligger på en klippe over de nyere bygningene ned mot stranda. På toppen hadde vi god utsikt over Middelhavet.

Sperlonga Alta

Gamle, sjarmerende bygninger omringet oss på alle kanter. De brosteinslagte, bratte gatene og smugene er så trange at man ikke kan kjøre bil der.

Odd Gunnar Granlund og Unni Høgåsen er klare for hjemreise.

Anette Moe og Suzanne Moe vil helst være igjen litt lenger. Foto: Odd Gunnar Granlund

Sykkelferien vår i Italia er over, og det er litt vemodig å reise hjem fra dette flotte landet. Samtidig skal det bli godt å komme hjem til barna.

Siden vi aldri har vært på sykkelferie før, visste vi ikke helt hva vi dro til. Jeg kan uten tvil si at vi er veldig positivt overrasket. Vi har opplevd så utrolig mange fine steder og møtt så mange hyggelige mennesker. Og for en herlig gjeng vi har reist på tur med! Energiske, blide og omtenksomme. Det er synd at så få yngre drar på slike ferier. Jeg kan virkelig anbefale sykkelferie, og slike turer med Oliven reiser passer for folk i alle aldre. Aldersforskjellen på yngste- og eldstemann i gruppa vår var på hele 58 år. Her er det en plass til alle.

Hele gjengen samlet

Jeg vil avslutte med å takke alle som var med på turen. Denne ferien kommer jeg aldri til å glemme! Tusen takk til de flotte guidene våre, Heidi, Francesco, Giulia og Francois. De har tatt godt vare på oss. Vi håper å se dem igjen.

Og tusen, tusen takk til Oliven reiser og Magasinet Reiselyst for denne fantastiske muligheten! Sykkelferie frister absolutt til gjentakelse!

http://www.olivenreiser.no

http://www.magasinetreiselyst.no

 

Endelig så vi havet

I går hadde jeg litt problemer med å oppdatere bloggen på grunn av dårlig dekning på festningen fra 900-tallet i Sermoneta. Mens alle de andre sov, gikk jeg derfor på utsiden av festningen for å prøve å få dekning. Etter en liten stund hørte jeg et forferdelig hyl fra skogen og jeg tenkte det var på tide å komme seg trygt inn på hotellrommet igjen.
Neste morgen kunne guiden vår, Heidi Karine Hanssen, fortelle at det finnes mange villsvin i Italia, og villsvin kan som kjent være ganske aggressive. De er helst ute og jakter om natten. Jeg var derfor glad for at jeg valgte å gå og legge meg.

Vi var så heldige å kunne begynne dagens etappe på 60 km med å suse nedover den lange bakken vi strevde opp i går.

Anne Margrethe Dahl er klar for dagens etappe.

Det er også Inger-Lise Palm, Kirsten Løberg Hansen, Odd Eirik Tveter og Jens Kristian Røed (Tittan).

Og Sigmund Akselsen og Anne Karin Akselsen.

Nedover bakkene fikk vi tid til å nyte den flotte utsikten, det klarte jeg ikke på vei oppover dagen i forveien.

Her er klippebyen Sermoneta som vi overnattet i.

Ferden fikk videre gjennom slettelandet som Mussolini forandret fra et sumpområde til et variert landbruksområde. Lukta av gjødsel minnet meg om sommeren på bygda i Norge.
Søppel langs veiene er dessverre et vanlig syn overalt her. Midt på ei lang slette langt ute på landet satt plutselig tre mørkhudede damer med lårkorte kjoler, utringede topper, blå øyenskygge og knallrød leppestift. De satt på plaststoler under paraplyer for å beskytte seg mot sola. Prostituerte er ganske vanlig overalt i Italia, som mange andre steder i verden. Personlig synes jeg det er bra at man får oppleve det virkelige Italia når man sykler rundt. Alt er ikke bare idyll når man er på ferie, sånn er det ikke noen steder.

Vi syklet gjennom mozarellaland og forbi bøflene som produserer den beste osten.

En liten pitstop langs veien. Suzanne Moe og Anette Moe. Foto: Inger-Lise Palm

Målet i dag var sjøen og byen Terracina. Etter noen dager med lange sletter med frodige olivenlunder og vindrueranker på begge sider av veien, var det deilig å se havet også. Vi kom til et flott hotell, Hotel Torre del Sole, som lå like ved stranda, og vi var så heldige å få en suite i 10 etasje med sjøutsikt siden hotellet var fullbooket.

Utsikten fra hotellrommet.

Det ble et bad i sjøen og litt tid til å sole seg før kvelden kom.
Vi spiste en utsøkt middag på hotellet.

Solnedgang sett fra veranden på hotellrommet.

I morgen blir det besøk på markedet i Terracina, og mer bading på vei mot Sperlonga. Følg med.

 

Oppover og oppover går ferden

Nå er vi på plass i klippebyen Sermoneta. For å komme opp dit måtte vi sykle oppover i ca 4,5 km. Utsikten på toppen var verdt alt strevet. Vi fikk litt regn på vei oppover bakkene, men det var bare godt og avkjølende. Vi overnattet på et vakkert hotell som er restaurert inn i den 900 år gamle festningen.

Dagens etappe på 52 km gikk gjennom frodige, grønne marker med oliven, kiwi og vindruer.

Eva Holmefjord Heen og Inger-Lise Palm i farta.

Guiden vår Heidi hadde et lite uhell på sykkelen, men det gikk heldigvis ganske bra. Hun tåler en smell. Men hun ble tante nesten samtidig som hun falt av sykkelen, så fallet ble fort glemt. Vi fikk alle skålet for lille Oskar.

Heidi kunne fortelle at Italia er den største kiwiprodusenten i verden.

Klaser med grønne vindruer tynget de tynne greinene, og traktorer med vindruer bak i hengeren passerte tidvis på de smale veiene.

Vi fikk lov til å smake på druene av en vinbonde, og druene var så søte og gode.
Murhus med røde takstein passerte oss på begge sider av veien, gule, hvite, oransje og grå. Bak de inngjerdede eiendommene gjødde hundene idet vi suste forbi.

Vi var også innom det mektige klosteret Abbazia di Valviscio, som ble bygget på 1300-tallet.

Inger-Lise Palm fikk et bilde med en av munkene. Odd Gunnar Granlund i bakgrunnen.

Vi avsluttet kvelden med en nydelig middag på restaurant Al Castello. På vei hjem gjennom de trange smugene i festningen, fikk Odd Eirik Tveter en ny venn som han ga navnet Kjell.

I morgen sykler vi gjennom mozarellaland på vei ut mot havet. Kanskje vi til og med får oss en dukkert?

 

Les hva vi opplevde i dag!

I dag må jeg starte med å si at sykkelferie gir mersmak. Vi kommer absolutt til å dra på flere slike ferier, uten tvil. Vi får muligheten til å oppleve så utrolig mye mer enn når vi suser rundt i bil fra sted til sted.

På sykkelturen i dag stoppet vi utenfor Romas største bad, også kalt terme. De fleste romerske byer hadde minst et slikt badeanlegg.

Et romersk bad.

Før vi begynte på dagens etappe kunne guiden vår Francesco illustrere hvordan “alle veier faktisk fører til Rom”. Romerne bygget et omfattende veinett over større deler av Europa som på en eller annen måte ledet til hovedstaden.

Turen gikk videre på Via Appia Antica som er en 2000 år gammel vei, også kalt veienes dronning.

Det var utrolig spesielt å sykle på denne steinlagte veien som romerne marsjerte på når de skulle erobre rundt omkring i verden. I dag traff vi menn som hadde vervet seg i militæret. De marsjerte langs veien og hilste blidt. Veien er laget på et underlag av kompakt jord som ble dekket med et tynt lag av stein og mørtel. Over dette lå et gruslag og på toppen et lag av steinheller.
Konglene langs veien var gigantiske. Godt vi hadde hjelm!

Berit Skoglund Løkkeberg studerer en kongle.

I romertiden ble over 6 000 mennesker henrettet samtidig etter at slavelederen Spartacus ble beseiret. De ble korsfestet og korsene deres stod med 70 meters mellomrom, på hver side av en 200 km lang strekning av veien vi syklet på. Som en advarsel for andre mot å gjøre noe lignende. Det er spesielt å vite noe slikt når man sykler blide og fornøyde i solskinn langs denne historiske veien. Det er umulig å forestille seg elendigheten som har utspilt seg på denne strekningen. Kontrastene på en slik ferie er store.

Turen gikk videre til vingårdslunsj på Cantina Villafranca. Her fikk vi nydelig mat, smakfull vin og en omvisning i vinkjelleren. Suzanne og jeg var så heldige å få en vin av vinbonden selv før vi dro.

Litt dansing etter lunsjen. Unni Høgåsen og guiden vår Heidi er i full sving.

Vi har overnattet på et fantastisk flott hotell ute på landsbygda med oliventre som omringet oss på alle kanter.

Og under middagen fikk vi feiret bursdagen til Odd Eirik Tveter.

I morgen blir det besøk i klosteret Abbazia di Valviscio og klippebyen Sermontea. Følg med.

 

Turte vi å bade?

Nok en fantastisk dag i Roma er over. I dag var det varmere enn i går og strålende sol. Papegøyene, som har invadert Roma, skrek muntert fra tretoppene og folk hastet avsted til jobb i de små bilene sine.

Turguide Heidi viser oss dagens rute med hjelp fra Odd Eirik Tveter (som har bursdag i morgen).

Vi syklet langs elva Tiber. Tiber er den tredje lengste elva i Italia, den strekker seg hele 406 km. Det var helt fantastisk å sykle langs vannet, under broer med nydelige bueganger, palmer og kaktuser langs sykkelveien og husbåter på rekke og rad på elva. Og asfalten på sykkelveien var fin og nesten uten hull.

Vi hadde et stopp langs elva, og da spurte guiden vår, Heidi, om vi hadde husket badetøyet. Alle lo, særlig om noen av oss hadde våget oss uti det gusjegrønne, forurensede vannet.

Her ser dere fargen på elva Tibet. Et sykehus i bakgrunnen.

Ole Alfred Botnmark og Metta Hauge tar seg en pust i bakken.

Turen gikk videre til en kirke, Basilica Di Santa Maria. Det er den største kirken i Roma som er viet jomfru Maria. Her var det streng kontroll for å komme inn og flere av damene måtte være riktig så kreative i klesveien for å passere gjennom nåløyet. Flere endte derfor opp med å gå med genseren på beina.

Inger-Lise Palm har genser på beina.

Kirken var et mektig syn med gigantiske statuer, enorme søyler og malerier på rekke og rad oppunder det høye taket.

Anette og Suzanne passerte gjennom kontrollen og var glade for å komme inn i kirka.

Vi hadde et lite bar-og kaffestopp etter besøket i kirka. Og når vi stanser er det alltid lurt å gå på toalettet før vi sykler videre. Da kan dokøene bli lange, og det er viktig med litt tidsfordriv, som for eksempel å måle hvem som er høyest.

Hvem er høyest av Unni Høgåsen og Odd Eirik Tveter? Anne Karin Akselsen er dommeren.

Vi spiste lunsj på Diana’s hus, en privat bolig der de hadde rigget til lunsj ute i den koselige bakgården sin.

En fantastisk nydelig forrett med oster, skinke, brød og druer. Hovedretten var pasta, og jeg kan med hånda på hjerte si at det er en av de beste pastarettene jeg har smakt. Til dessert fikk vi en smakfull brownie og masse god drikke. Spisingen ble akkompagnert med musikk, dans og italienske folkeviser.

På ettermiddagen og kvelden ble det litt tid til shopping, sightseeing og middag på egenhånd. Vi fikk blant annet se den spanske trappen.

I morgen kan dere følge oss når vi sykler på en over 2000 år gammel vei (Via Appia Annica). Så blir det vingårdslunsj med vinsmaking på Cantina Villafranca.

Vi storkoser oss på ferie sammen med dennd herlige gjengen!

Turen er arrangert av Oliven reiser.

http://www.magasinetreiselyst.no

 

En eventyrlig dag i Roma

Vi er på plass i Roma, og for en dag det har vært! Vi våknet opp til et lett skydekke og en temperatur lik en sommermorgen i Norge. Sola rev raskt hull i det hvite sløret og vi kunne snart kaste jakkene våre. Vi ble kjørt fra hotellet til Villa Borghese der syklene stod. Hele reisen begynte litt pinlig ved at min søster og jeg oppdaget at vi var de eneste i gruppa som skulle ha el-sykkel, og det må jo legges til at vi er de yngste. Vi har aldri vært på sykkelferie før og vi trodde det var litt mer intensiv sykling enn det det faktisk er. Men vi fikk oss en god latter alle sammen. Til mitt forsvar så brukte jeg nesten ikke motoren hele første dagen, men i en oppoverbakke fikk jeg testet hestekreftene og da var det ingen vei tilbake. Vi beholder nok el-syklene de neste dagene. Så overlever vi heller litt erting og latter.

Vi har syklet rundt i Roma med en fantastisk blid og positiv gjeng. Heidi og teamet hennes er kunnskapsrike og hyggelige guider som trygt loser oss gjennom travle gater og trange smug. De passer på å få alle med seg. Vi er imponerte over hvor hensynsfulle bilistene er til forvirrede turister på sykler.
Aldersspennet i gruppa er stort, og det understreker det faktum at disse arrangerte turene gjennom Oliven reiser er beregnet for alle som har lyst.

Det er fantastisk å oppleve nye steder på sykkel. Man får tid til å lukte, se og ta inn inntrykkene på en helt annen måte enn når man suser rundt i en bil fra sted til sted. Vi fikk oppleve et yrende folkeliv, ikke minst utenfor Vatikanet der paven nettopp hadde hilst på folket. I en park var små barn opptatt med å hoppe paradis, unge som gamle jogget rundt overalt i byen og klynger med turister med kamera rundt halsen var et fast innslag gjennom hele sykkelturen.

Colosseum

På ettermiddagen fikk vi en guidet gåtur gjennom Roma. Vi fikk blant annet se Colosseum og Fontana di Trevi. Fontenens hovedtema er vannets tilstedeværelse overalt. I følge legenden bringer det lykke og sikrer at man kommer tilbake til “den evige stad” om man kaster mynter i vannet. Pengene går til hjemløse og fattige i Roma, og vi ville selvsagt støtte en god sak.

Fontana di Trevi

Lunsjen og middagen var helt fantastisk. Smakene er mer intense her enn hjemme. Det bugnet av mat, og vi ble introdusert for mange nye smaker. Men små blekkspruter våget vi ikke å smake på. Kanskje senere på turen.

I morgen blir det en ny sykkeldag i vakre Roma. Alt kan skje i denne spennende byen. Følg med!

http://www.magasinetreiselyst.no

 

Å MISTE FLYET

Klokka er halv fem på morgenen, ehm, natta. Øynene er limt igjen med superlim og beina er som gelé. Jeg ruller meg ut av senga og stabler meg ned trappa til badet. I dusjen står en dusjsåpe med teksten “Go fresh” på, ja…., jeg har vel sjelden følt meg mindre fresh enn nå! Hihi!

Lillesøs og jeg kommer oss endelig ut i bilen, selvsagt noen minutter etter tidspunktet vi har beregnet. Vi kommer inn på flyplassen og opplever til vår store skrekk at køen i sikkerhetskontrollen er lang som et vondt år! Optimistiske stiller vi oss bak i køen og kikker bekymret på klokka hvert minutt. Vi forstår raskt at dette er en kamp vi kommer til å tape! Så begynner de siste oppkallene som opplyser at gaten stenger. Vi står fortsatt laaangt bak. Panikken lugger oss i håret og vi begynner å trippe utålmodig. De bak oss skjønner hva som er i ferd med å skje og sier at vi må gå foran i køen. Men, vi er jo høflige sørlendinger, vi gjør ikke sånn. Men så kommer et par bak oss som skal rekke samme fly. Vi klistrer på oss det søteste smilet og lusker oss frem i køen og forklarer hvorfor. En eldre dame liker dette dårlig, selv om det er tre timer til hennes fly skal gå. Hun snakker stygt om oss til mannen sin, men blir flau når jeg ser på henne. Men så glad alle de andre var forståelsesfulle og skjønner at folk kan gjøre feil.

Så hører vi de roper opp navnene våre over høyttalerene. Flaut! Akkurat idet vi hører at dette er absolutt siste sjanse til boarding, suser vi gjennom skranka og spurter til flyet. Med bøyde hoder beveger vi oss raskt ned midtgangen til setene våre. Ikke lenge etter oppdager vi at vi sitter ved nødutgangen og derfor ikke kan ha bagasjen under setet foran. Jeg beordrer lillesøs som sitter ytterst til å legge bagasjen i hylla over oss. Så blir hun nok en gang ropt opp over høyttaleren og denne gangen får hun beskjed om å sette seg under fremvisning av sikkerhetsvideoen. Jeg dør av latter! Heldigvis har lillesøs tatt tablett mot flyskrekk så hun blir ikke særlig flau, og ikke sur på meg. Rimelig avstumpet, altså. Huff!

Så nå har jeg opplevd det også. Hvordan det må føles å miste flyet. Ingen behagelig følelse!

Men herfra kan det bare gå oppover!! Vi er superklare for tur med Oliven Reiser og Magasinet Reiselyst! http://www.magasinetreiselyst.no

Det blir daglige oppdateringer fra turen her fremover for de som har lyst til å lage med:)

 

SLIK LÆRER BARNET DITT RASKERE Å LESE

Tvillingene våre går nå siste året i barnehage. De har begynt i seksårsklubb der de har en gradvis og forsiktig tilnærming og forberedelse til skolen. Jeg er så takknemlig for at barna mine går i en barnehage som setter lek i fokus og som ser verdien av lek som en del av barns utvikling, ikke minst i forhold til sosiale ferdigheter. Seksårsklubben skal være lystbetont og barna får lov til å lære og utforske i sitt eget tempo.

Datteren min har lenge vært opptatt av bokstaver og skriving. Hun elsker å bli lest for og studerer ofte leppene mine som former ordene og vil følge med på hvor vi er i teksten. Tvillingbroren blir stadig mer interessert han også, og er veldig opptatt av hvilke bokstaver de ulike familiemedlemmene har i navnene sine.  

Jeg hadde hørt mye positivt om lesespillet Poio, og tenkte at tiden var inne for å teste dette. Mine barn har aldri sittet noe særlig med iPad. Slik sett har de vokst opp lik den måten jeg gjorde. De er utrolig flinke til å aktivisere seg selv, er mye ute og finner stadig på nye leker. Jeg vet at dette ofte er lettere med tvillinger siden de alltid har en lekekamerat som er på samme alder og derfor liker mange av de samme lekene. Mye lek gjør dem sterke motorisk og i utviklingen av sosiale ferdigheter.

Nå som de har begynt å bli litt bedre kjent med nettbrett, noe som jo er viktig før skolestart i et digitalisert samfunn, er det en god følelse at de også lærer noe gjennom for eksempel lesespill. Det unike med Poio er at bokstaver og ord er deler av et spennende fantasiunivers som barna ønsker å forstå. Etterhvert forstår barna mer av sammenhengen mellom bokstaver og ord, og leken blir mer til læring. Målet er å fylle ut en eventyrbok og lese den. Og dette passer jo bra for mammaen som selv skriver barnebøker, og har et brennende engasjement for barn og lesing.

Lesespillet Poio handler om et troll som ikke kan lese. Han bor på sugerør-øya. Trollet fanger leslinger for å få hjelp til å lese boken han har stjålet fra dem. Leslinger er søte, små kryp som spiser bokstaver. De er veldig kresne på hvilke bokstavlyder de liker. Leslingene bor i skogen, i ørkendalen og på vinterslettene. Barna løser ulike oppgaver underveis i spillet og får slik nye ord for å fullføre eventyret. Spillet engasjerer virkelig mine to små!

Les gjerne mer på http://Poio.no